Alfa og Omega 2

Lydighetens lønn

Vi er alle vevd sammen i menneskehetens store vev. Alt det vi kan gjøre for å gagne andre og høyne deres kår, vil bli til velsignelse for oss selv. Loven om gjensidig avhengighet gjelder alle grupper i samfunnet. Arbeidstageren er ikke mer avhengig av arbeidsgiveren enn omvendt. Mens den ene gruppen gjerne vil ha del i de rikes velstand, er disse på sin side avhengige av den innsats, de evner og den arbeidskraft som denne gruppen representerer. AO2 124.5

Israel hadde fått løfte om store vel-signelser hvis de ville være lydige mot Herrens påbud. «Hvis dere lever etter mine forskrifter og gir akt på mine bud og holder dem, vil jeg sende dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Tresketiden skal vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare til kornet blir sådd. Dere skal spise dere mette av eget brød og bo trygt i deres land. AO2 125.1

Jeg vil gi fred i landet. Dere skal få Ugge og hvile uten at noen skremmer dere opp. Udyrene vil jeg rydde ut av landet, og sverd skal ikke herje i deres land.... Midt iblant dere vil jeg vandre. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.... Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse bud..., da gjør jeg likedan mot dere: Til ingen nytte skat dere så; fiender spiser det dere avler. Jeg vender meg mot dere, og dere skat ligge under for fiendene. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte, selv om ingen forfølger dere.» ¹⁴ AO2 125.2

Mange insisterer på at alle mennesker skal ha like stor del i de timelige velsignelser fra Gud. Men ulike kår er et av midlene Gud bruker for å prøve karakteren og utvikle den. Han ønsker at de som har mye av denne verdens goder, skal betrakte seg som forvaltere over hans gaver, som de skal bruke for å hjelpe dem som lider nød. AO2 125.3

Kristus har sagt at vi alltid vil ha de fattige iblant oss. Han stiller seg solidarisk med sitt folk som lider. Han har medlidenhet med de fattigste og ringeste av sine barn. Han sier at de er hans representanter. Han har plassert dem iblant oss for å vekke den samme kjærlighet i oss som han selv har overfor dem som lider og er undertrykt. Kristus betrakter den medfølelse og hjelpsomhet vi viser dem, som om den var blitt vist ham. Om vi behandler dem på en grusom eller likegyldig måte, oppfatter han det som om dei gjaldt ham selv. AO2 126.1

I dag ville verden ha sett helt annerledes ut både moralsk, åndelig og materielt hvis den loven som Gud gav til gagn for de fattige, fremdeles var blitt etterlevd. Da ville selviskhet og stolthet ikke vært så fremtredende som nå, men enhver ville interessere seg for andres lykke og velferd. Mye av den nød og elendighet som finnes i mange land, ville simpelthen ikke kunne eksistere. AO2 126.2

De prinsippene Gud har gitt, ville ha hindret de forferdelige onder som gjennom alle tider har vært følgen av at de rike har undertrykt de fattige, og at de fattige har næret hat og mistanke til de rike. Disse retningslinjene ville ha utelukket opphopning av store rikdommer, og at noen levde i urime-lig luksus. De ville samtidig ha avverget at titusener av mennesker som for en ussel betaling må slite for å gjøre det mulig å skape disse kolossale formuer, levde i nød og uvitenhet. Det ville blitt en fredelig løsning på de problemer som truer med å fylle verden med anarki og blodsutgytelse. AO2 126.3