Alfa og Omega 2

På Nebo berg

Så forlot Moses Israels forsamling og gikk taus og alene opp langs fjell-siden. Han gikk opp på Nebo, toppen av Pisga-fjellet. Fra denne fjelltoppen speidet han med usvekket syn ut over landskapet. Langt ut mot vest lå det store havet. I nord hevet Hermon-fjellet seg mot himmelen. I øst lå Moabs høyslette, og bortenfor strakte Basan seg, stedet hvor Israel hadde vunnet sin store seier. Mot sør lå ørkenen der de så lenge hadde vandret omkring. AO2 70.1

I sin ensomhet så Moses tilbake på sitt liv som hadde vært så fylt av om-skiftelser og vanskeligheter, helt fra den dagen da han gav avkall på hofflivets glans og utsikten til kongeverdigheten i Egypt for å dele skjebne med Guds utvalgte folk. Han gjen-opplevde de lange årene i ørkenen med saueflokkene til Jetro, engelen som viste seg i den brennende tornebusken, og kallet han fikk om å utfri Israel. Igjen så han for seg de mektige mirakler Gud hadde utført for sitt folk, og tenkte på hans langmodighet og nåde i alle de år de hadde gått omkring i ørkenen og gjort opprør mot ham. AO2 70.2

Til tross for alt det Gud hadde gj ort for dem, og på tross av Moses’ egne bønner og anstrengelser, ble bare to av dem som var voksne da den veldige hærskaren forlot Egypt, funnet verdige til å dra inn i løftets land. Idet han nå så tilbake på resultatet av alt sitt strev, syntes det som om hans vanskeligheter og oppofrelse hadde vært nesten forgjeves. AO2 70.3

Likevel angret han ikke at han hadde tatt på seg de tunge byrdene. Han viss-te at Gud selv hadde kalt ham til gjer-ningen. Da han ble kalt til å utfri Israel fra slaveriet, vek han tilbake for an-svaret. Men da han tok på seg opp-gaven, la han ikke byrden fra seg. Selv da Herren hadde foreslått å frita ham for ansvaret og tilintetgjøre det opprørske Israel, kunne han ikke gå med på det. AO2 70.4

Til tross for at prøvelsene hadde vært harde, hadde Moses vært gjen-stand for Herrens spesielle gunst og godhet. Han hadde høstet en rik er-faring under oppholdet i ørkenen da han hadde vært vitne til hvordan Guds makt og herlighet var blitt åpenbart, og han selv var blitt omsluttet av hans kjærlighet. Han følte at han hadde handlet klokt da han valgte å lide ondt sammen med Guds folk fremfor å ha en kort tid i syndig nytelse. AO2 70.5

Idet han så tilbake på sin erfaring som leder for Guds folk, var det én feilaktig handling som satte en mørk flekk på hans liv. Om bare denne overtredelsen kunne fjernes, ville han ikke være uvillig til å dø. Han fikk forsikring om at Gud bare krevde at han skulle angre og tro på det offer-lammet som var lovt. På ny bekjente Moses sin synd og bad om tilgivelse i Frelserens navn. AO2 70.6