Alfa og Omega 2

Ved verdens allfarvei

Samtidig med at Israel slo inn på en vei som fortrengte offerviljen og fremelsket tilbøyeligheten til selvopphøyelse, skjedde det også en annen grov forvrengning av Guds plan med hans folk. Det var Guds hensikt at de skulle være verdens lys. I sitt liv skulle de gjenspeile herligheten i hans lov. For at Guds utvalgte folk skulle kunne virkeliggjøre hans plan, hadde han gitt dem et strategisk viktig område blant jordens nasjoner. AO2 359.3

På Salomos tid strakte Israels-riket seg fra Hamat i nord til Egypt i sør, fra Middelhavet til Eufrat-elven. Mange av verdens handelsruter krysset dette området, og karavaner fra fjerne riker drog til stadighet gjennom landet. Dermed fikk Salomo og hans undersåtter anledning til å gjøre kongenes konge kjent for folk fra alle nasjoner, og lære dem å ære og lyde ham. Hele verden skulle få del i denne kunnskapen. Gjennom offersystemet skulle Kristus bli opphøyet for folkeslagene, så alle som ville, kunne få del i det virkelige livet. AO2 359.4

Salomo ledet en nasjon som skulle være et fyrtårn for nabofolkene. Han burde ha benyttet sin gudgitte visdom og sin sterke innflytelse til å organisere og lede en mektig bevegelse som skulle opplyse dem som ikke kjente Gud og hans plan og vilje. Dermed ville mange ha kommet til å vise troskap mot Guds bud, Israel ville blitt vernet mot de onder som hedningene praktiserte, og herlighetens Herre ville blitt høyt æret. Men Salomo tapte dette høye mål av syne. Han benyttet ikke de gylne anledningene til å spre lys blant dem som til stadighet drog gjennom hans område eller gjorde kortere eller lengre opphold i de større byene. AO2 359.5

Den misjonsånd som Gud hadde gitt Salomo og alle sanne israelitter, ble fortrengt av materialisme, og de muligheter som kontakten med andre folkeslag gav, ble benyttet til selvforherligelse. AO2 359.6

Salomo la an på å styrke sin stilling politisk ved å bygge festningsbyer ved innfalsportene til de store handelsveiene. Han gjenreiste Geser som lå i nærheten av Jaffa på veien mellom Egypt og Syria; Bet-Horon vest for Jerusalem som kontrollerte fjellovergangen på veien fra det indre av Judea til Geser og havet; Megiddo ved karavaneveien fra Damaskus til Egypt og fra Jerusalem og nordover; og «Tadmor i ødemarken» ved karavaneveien fra øst. Alle disse byene ble sterkt befestet. ¹⁶ AO2 359.7

I den nordlige enden av Rødehavet hadde han adgang til Middelhavet. Denne handelsmessige fordelen utnyttet han ved å bygge skip i EsjonGeber som ligger i Eilat ved Siv-sjøen i Edom. Disse skipene ble bemannet med erfarne sjøfolk fra Tyrus, som seilte sammen med Salomos folk til Ofir, der de hentet gull og store mengder sandeltre og edelsten. ¹⁷ AO2 359.8

Kongen og mange av hans undersåtter hadde stor inntekt av dette — men til hvilken pris! Begjærlighet og kortsynthet hos det folket som var blitt betrodd Guds ord, var årsak til at de talløse skarer som reiste langs de store ferdselsårene, ikke fikk kunnskap om Gud. AO2 360.1

Da Kristus var på jorden, brukte han en helt annen fremgangsmåte. Selv om han hadde all makt, gjorde han aldri bruk av den for å opphøye seg selv. Ingen drøm om erobring eller verdslig storhet svekket hans fullkomne tjeneste for menneskene. «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.» ¹⁸ De som har tatt imot utfordringen og gått i Mesterens tjeneste, bør sette seg inn i hans arbeidsmetoder. Han utnyttet de anledninger som bød seg langs de store ferdselsårer. AO2 360.2

Innimellom sine mange reiser i landet oppholdt Jesus seg i Kapernaum, som ble kjent som hans «egen by». ¹⁹ Den lå ved hovedveien mellom Damaskus og Jerusalem, Egypt og Middelhavet og passet godt som utgangspunkt for hans virksomhet. Folk fra mange land drog gjennom byen eller tok en hvilepause der. Her møtte han mennesker fra alle nasjoner og samfunnslag, og slik ble hans undervis-ning kjent i andre land og i mange hjem. Dermed ble interessen vakt for de profetier som pekte frem til Mes- sias, oppmerksomheten rettet seg mot Frelseren, og hans misjon ble kjent i verden. AO2 360.3

I vår tid er det langt større muligheter til å komme i kontakt med folk av alle samfunnslag og fra mange land, fordi kommunikasjonsmidlene er så mye bedre. AO2 361.1

Herrens sendebud i dag bør ta lærdom av Kristus og arbeide ved de store allfarveier, der de kan komme i kontakt med folk fra alle deler av verden. Lik Kristus må de skjule selvet i Gud, spre evangeliets såkorn og gjøre andre kjent med de uvurderlige sannheter i Guds ord. Da vil sannhetens såkorn feste dype røtter i sinn og hjerte og vokse til evig liv. AO2 361.2

Israels svikt i den perioden da konge og folk forsømte den store oppgaven de var kalt til å utføre, er en alvorlig påminnelse til oss i dag. Der de var svake, slik at de endog sviktet, må Guds Israel i dag være sterke. For de er himmelens representanter og ut-gjør Kristi sanne menighet. De skal avslutte den gjerning Gud har betrodd mennesker, og innvarsle dom mens dag. Men de må hele tiden kjempe mot de samme krefter som var rettet mot Israel på Salomos tid. Rettferdighetens fiende har styrket sine stillinger, og det er bare mulig å vinne seier i Guds kraft. Kampen vi skal utkjempe, krever at vi viser selvfornektelse, slutter med å stole på oss selv, men på Gud alene, og at vi på en effektiv måte gjør bruk av hver eneste anledning til å vinne mennesker for Kristus. AO2 361.3

Guds folk må gå frem i samlet tropp. I en verden som er innhyllet i villfarelsens mørke, må de åpenbare den hellighetens pryd som kommer til uttrykk i kristelig selvfornektelse. Da vil Herren velsigne dem. Menigheten vil oppleve Guds velvilje når den opphøyer det guddommelige i stedet for det menneskelige, og når den utfører kjærlighetens utrettelige tjeneste for dem som trenger evangeliet. AO2 362.1