Alfa og Omega 2

Hovmod fører til fall

Salomo var utrustet med spesiell visdom, men verden drog ham bort fra Gud. Menneskene i dag er ikke sterkere enn han var, og det er like lett for dem å gi etter for den innflytelsen som førte ham til fall. Gud advarte Salomo mot faren som truet. Også i vår tid advarer han mot å inngå verdslige familieforbindelser. «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.» ¹¹ AO2 350.4

Farer skjuler seg midt i velstanden. Til alle tider har rikdom og ære vært en fare for ydmykhet og åndelighet. Et tomt kar er ikke vanskelig å bære. Men når det er fylt til randen, må det balanseres med forsiktighet. Prøver og motgang kan medføre sorg, men velstand er farlig for det åndelige liv. Hvis ikke mennesker stadig gir seg inn under Guds vilje og blir helliget i sannheten, vil velstand uunngåelig føre til at deres medfødte trang til hovmod blir vakt til live. AO2 350.5

Det er forholdsvis trygt å ferdes i ydmykelsens dal der menneskene stoler på at Gud vil lede dem steg for steg. Men de som befinner seg på toppen, som på grunn av sin posisjon blir ansett som svært kloke, er i den største fare. Hvis de ikke stoler fullt og fast på Gud, vil de komme til å falle. AO2 351.1

Stolthet og ærgjerrighet er til stor skade, for den stolte føler ikke noe behov, og lukker dermed hjertet for himmelens goder. Den som er opptatt med å forherlige seg selv, er blottet for Guds nåde som gir oss del i den ekte rikdom og de mest tilfredsstillende gleder. Men den som gir Kristus alt og gjør alt for ham, vil erfare sannheten i løftet: «Det er Herrens velsignelse som gir rikdom, eget strev legger ingenting til.» ¹² AO2 351.2

Med sin milde berøring driver Frelseren uro og vanhellig ærgjerrighet fra sjelen og forvandler fiendskap til kjærlighet og vantro til tillit. Når han sier: «Følg meg!» blir verdens fortryllelse brutt. Lyden av hans røst fjerner grådighetens og ærgjerrighetens ånd, og mennesket reiser seg frigjort for å følge ham. AO2 351.3