Alfa og Omega 2

På ville veier

Så gradvis skjedde Salomos frafall, at han var langt borte fra Gud før han selv var klar over det. Nesten umerkelig begynte han å stole mindre og mind re på Guds ledelse og velsignelse og mer og mer på sin egen styrke. Litt etter litt lot han være å vise Gud den ubetingede lydighet som skulle gjøre Israel til et særskilt folk. Samtidig tok han mer og mer etter skikk og bruk blant nabofolkene. AO2 347.2

Salomo gav etter for de fristelser som fulgte med hans fremgang og ærefulle status, og glemte ham som hadde gitt ham velstand. Han satte seg det ærgjerrige mål å overgå alle andre folk i makt og storhet, og brukte himmelens gaver som hittil var blitt benyttet til å ære Gud med, for å til-fredsstille selviske ønsker. De midlene han skulle forvalte til hjelp for de fattige og til å gjøre hele verden kjent med prinsippene for et hellig levesett, brukte han på en egenkjærlig måte til å fremme sine egne ærgjerrige planer. AO2 347.3

Kongen var så oppslukt av ønsket om å overgå alle andre nasjoner i ytre prakt, at han fullstendig overså be-tydningen av å utvikle en edel karakter. I sine anstrengelser etter å oppnå verdslig ære solgte han sin selvaktelse og rettskaffenhet. I tillegg til de enorme inntekter fra handelssamkvem med mange land, ble det lagt tunge skatter på folk. Stolthet, ærgjerrighet, ødselhet og trang til luksus resulterte i grusomhet og grov utnyttelse. AO2 347.4

I begynnelsen av Salomos regjering ble folket behandlet på en samvittighetsfull og hensynsfull måte, men den tiden var forbi. Fra å være den viseste og mest barmhjertige av alle konger ble han etter hvert tyrannisk. Han som en gang var folkets medlidende og gudfryktige beskytter, ble en undertrykker og en despot. Han la stadig nye skattebyrder på folk for å skaffe penger til sitt luksuriøse hoff. Til slutt begynte folket å klage. Deres respekt og beundring for kongen ble avløst av misnøye og avsky. AO2 348.1

Herren hadde advart kongene i Israel mot å skaffe seg mange hester, for at de ikke skulle stole på fysisk makt. Men Salomo brydde seg ikke om dette forbudet og innførte hester fra «Egypt og Kue». «De hentet hester til Salomo fra Egypt og fra alle andre land.» «Salomo skaffet seg vogner og hester. Han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hester. Noen av dem plasserte han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem.» ⁶ AO2 348.2

Mer og mer kom Salomo til å betrakte luksus, nytelse og verdslig gunst som et tegn på storhet. Han hentet vakre og tiltrekkende kvinner fra Egypt, Fønikia, Edom, Moab og mange andre steder. Det var hundrevis av dem. De tilbad avguder og var opplært til å utføre grusomme og nedverdigende ritualer. Han ble så bedåret av deres skjønnhet at han forsømte sine plikter overfor Gud og na-sjonen. AO2 348.3

Salomos koner hadde sterk innflytelse på ham, og litt etter hvert fikk de også ham til å dyrke avguder. Han tok ikke hensyn til den undervisning Gud hadde gitt som et vern mot frafall, og nå gav han seg til å dyrke falske guder. «Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært. Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom.» ⁷ AO2 348.4

På toppen av Oljeberget, rett overfor Moria berg der det vakre templet lå, oppførte Salomo en rekke imponerende bygninger som skulle benyttes som avgudstempler. For å gjøre konene sine til lags plasserte han veldige avguder, heslige bilder av tre og stein, i myrteog olivenhagene. Foran altrene til disse hedenske guder — «Kamosj, moabittenes styggedom», og «Molok, ammonittenes styggedom» — ble noen av hedenskapets mest nedverdigende ritualer utført. ⁸ AO2 348.5

Salomo kunne ikke unngå straffen. Han forlot Gud da han gav seg i lag med avgudsdyrkere, og dette førte til ruin. Da han oppgav sin troskap mot Gud, mistet han selvkontrollen. Hans moralske styrke forsvant, hans følsomme sinn ble avstumpet, og samvittigheten ble forherdet. AO2 348.6