Alfa og Omega 2

Lovkisten flyttes

Til fastsatt tid kom Israels folk og de staselig kledde representanter fra mange fremmede land, sammen i tempelforgården. Det var virkelig en imponerende begivenhet. Salomo, sammen med Israels eldste og folkets mest innflytelsesrike menn, kom fra en annen del av byen der de hadde hentet paktkisten. Møteteltet og alle de hellige kar som var i teltet, ble flyttet fra helligdommen på Gibeonhøyden. ⁶ Disse dyrebare gjenstander, som minnet om Israels-folkets opplevelser under ørkenvandringen og erobringen av Kanaan, fikk nå et permanent oppholdssted i den praktfulle bygningen som skulle avløse det flytt-bare teltet. AO2 337.2

Salomo fulgte Davids eksempel da han brakte den hellige paktkisten til templet, den som inneholdt steintavlene som Gud selv hadde skrevet tibudsloven på. For hvert sjette steg de tok, ofret han. Til sang og musikk og omfattende seremoniell bar prestene Herrens paktkiste inn og satte den der den skulle stå i det innerste tempelrommet, i Det aller helligste. Da de kom ut av det innerste tempelrommet, satte de seg på sine bestemte plasser. Sangerne — levitter kledd i hvitt lin og med cymbler, harper og lyrer — stod øst for alteret, og med dem et hundre og tjue prester som blåste i trompeter. ⁷ AO2 337.3

«Med ett stemte trompetblåserne og sangerne i, alle som én, til Herrens lov og pris. Til lyden av trompeter, cymbler og andre musikkinstrumenter priste de Herren fordi han er god, og hans miskunn varer evig. Da ble templet, Herrens hus, fylt av en sky. Prestene kunne ikke stå og gjøre tje-neste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte templet.» Salomo var klar over hva denne skyen betydde, og han utbrøt: «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle. Nå har jeg bygd deg en bolig, et sted der du kan bo til evig tid.» ⁸ AO2 337.4

«Herren er konge, folkene bever; jorden skjelver for ham som troner over kjerubene. Stor er Herren på Sion, han er opphøyet over alle folk. De skal prise ditt navn, som er stort og vekker age. Hellig er Herren. ... Lovsyng Herren, vår Gud, og kast dere ned for hans fotskammel! Hellig er Herren.» ⁹ AO2 338.1

Midt i tempel forgården hadde de laget en forhøyning av bronse. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den stod Salomo med hendene løftet og velsignet den tallrike forsamlingen, idet han uttalte: «Lovet være Herren, Israels Gud, som i gjerning har oppfylt det løftet han gav min far David den gang han sa: ... «Jeg valgte Jerusalem til bolig for mitt navn.»» ¹⁰ AO2 338.2