Alfa og Omega 2
Andre budbærere
Sendemennene meddelte Balak at profeten hadde nektet å følge med dem, men de fortalte ikke at det var Gud som hadde forbudt ham å reise. Kongen gikk ut fra at Bileams avslag bare skyldtes at han ville ha større belønning. Derfor sendte han enda flere og mer ansette høvdinger enn første gang. De lovte ham store æresbevisninger og hadde fullmakt til a gå med på et hvilket som helst vilkår Bileam måtte stille. Balaks inntrengende budskap til ham lød slik: «Si ikke nei, men kom til meg! Jeg vil vise deg stor ære, og alt det du ber meg om, skal jeg gjøre. Kom bare og forbann dette folket for meg!» AO2 41.6
For annen gang ble Bileam satt på prøve. Da han svarte sendemennene, gav han inntrykk av å være svært samvittighetsfull og hederlig. Han forsikret dem om at hverken gull eller sølv kunne bevege ham til å gå på tvers av Herrens vilje. Men han ville gjerne oppfylle kongens ønske. Selv om Gud allerede hadde kunngjort sin vilje for ham, bad han dem om å vente så han kunne rådspørre Herren, som om den evige Gud bare var et menneske som kunne overtales. AO2 42.1
Den natten åpenbarte Gud seg for Bileam på ny og sa: «Hvis disse mennene er kommet for å hente deg, så stå opp og gå med dem! Men gjør ikke noe annet enn det jeg sier til deg!» Så langt lot Gud Bileam følge sin egen vilje fordi han insisterte på det. Han prøvde ikke å gjøre Guds vilje, men valgte sin egen kurs, og forsøkte sam-tidig å sikre seg Herrens godkjenning, Fremdeles finnes det tusenvis av mennesker som har det på samme måte. De ville ikke ha noen vanskelighet med å forstå hva som er deres plikt, om den bare var i samsvar med deres egne ønsker. Pliktens vei er tydelig angitt i Bibelen, eller den kan oppfattes ut fra omstendighetene og ved hjelp av fornuften. Men fordi disse tilskyndelser går på tvers av deres lyster og tilbøyeligheter, setter de dem ofte til side og later som om de ber Gud om å vise dem hva de skal gjøre. De ber lenge og alvorlig om lys, og er tilsynelatende meget samvittighetsfulle. Men Gud lar seg ikke spotte. Ofte lar han slike mennesker få sin vilje, men de må også ta konsekvensene. «Men folket mitt hørte ikke på meg, Israel ville ikke lyde meg. Så lot j eg dem fare, forherdet som de var, de fulgte sine egne planer.» 2 AO2 42.2
Når en person innser sitt ansvar, bør han ikke be Gud om å bli fritatt for å gjøre sin plikt. Han bør heller i ydmykhet be Gud om styrke og visdom til å utføre den. AO2 42.3