Alfa og Omega 2

Heller visdom enn rikdom

Gud gav Salomo den visdom han foretrakk fremfor rikdom, ære og et langt liv. Han oppfylte hans bønn om en klar fatteevne, et godt hjertelag og et mildt sinn. «Gud gav Salomo visdom, stor innsikt og en forstand som favnet vidt, likesom sanden på havets strand. Salomo hadde større visdom enn alle østmennene og egypterne. Han var visere enn alle mennesker. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring.» ⁶ AO2 332.6

Folket fikk age for kongen, for de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett. Salomo vant folkets hengivenhet akkurat som David hadde gjort, og de rettet seg etter ham i alle ting. Salomo styrket sitt kongedømme. Herren var med ham og gjorde ham stor og mektig. ⁷ AO2 333.1

I mange år var Salomos vandel preget av gudsfrykt, oppriktighet, prinsippfasthet og ufravikelig lydighet mot Guds bud. Han hadde hånd om alle viktige saker og ledet statsforvalt-ningen med stor visdom. Hans rikdom og klokskap, de praktfulle byggverk han oppførte i begynnelsen av sin regjeringstid, den energi, fromhet, rettvishet og det storsinn han la for dagen i ord og handling, vant folkets lojalitet og utløste beundring og hyllest blant fremmede fyrster i mange land. AO2 333.2

Guds navn ble holdt høyt i ære i den første del av Salomos regjeringstid. Den visdom og rettvishet kongen la for dagen, var et vitnesbyrd for alle nasjoner om egenskapene hos den Gud han tjente. En tid fremover var Israel et lys for verden, idet de vitnet om Guds storhet. Den egentlige prakt og storhet som kjennetegnet første del av Salomos regjeringstid, var ikke hans uforlignelige visdom, hans eventyrlige rikdommer eller hans utstrakte makt og berømmelse, men at han æret og opphøyet Israels Guds navn ved at han forvaltet himmelens gaver på en så klok måte. AO2 333.3

Etter som årene gikk og Salomos ry vokste, gikk han målbevisst inn for å ære Gud ved å utvikle sine mentale og åndelige evner og stadig gi andre del i de velsignelser han selv mottok. Ingen forstod bedre enn han at det skyldtes Guds velvilje at han var blitt utrustet med makt, visdom og forstand, og at han hadde mottatt disse gavene for å gjøre verden kjent med kongenes konge. AO2 333.4

Salomo var spesielt interessert i naturstudium, men han begrenset seg ikke til noe enkelt felt. Gjennom inngående studier av alt det skapte, både det levende og det livløse, dannet han seg en klar oppfatning av Skaperen. Naturkreftene, mineralog dyreriket og hvert tre, hver busk og hver blomst var for ham et vitnesbyrd om Guds visdom. Mens han anstrengte seg for å lære stadig mer, økte hans kunnskap om Gud og hans kjærlighet til ham. AO2 333.5

Salomos guddommelig inspirerte visdom fant uttrykk i lovsanger og tallrike ordspråk. Han laget tre tusen ordspråk, og tallet på hans sanger var ett tusen og fem. Han diktet om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut av muren, og han talte om fe og fugler, krypdyr og fisker. ⁸ AO2 333.6

Salomos ordspråk inneholder grunnregler for et hellig levesett og en fremragende innsats. Disse levereglene, som er av himmelsk opprinnelse, fører til gudsfrykt og burde ligge til grunn for alle handlinger i livet. Fordi disse prinsippene ble så vidt utbredt, og fordi Sa-lomo gav Gud all ære og pris, ble hans regjeringstid en periode med både moralsk og materiell fremgang. AO2 333.7

«Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den. I sin høyre hånd har den langt liv, i sin venstre rikdom og ære. På visdommens veier er det herlig å vandre, og alle dens stier fører til fred. For alle som griper den, er den et livstre, lykkelige er de som holder fast på den.» «Vil du få visdom, så kjøp den, bruk alt du eier til å vinne forstand!» «Å frykte Herren er opphav til visdom.» «Frykt for Herren er å hate det onde. Jeg hater hovmod og stolthet, dårlig atferd og løgnaktig tale.» ⁹ AO2 333.8

Hadde bare Salomo senere i livet gitt akt på disse visdomsord! Men han som sa: «Vismenns lepper strør ut kunnskap,» og som selv hadde lært andre fyrster å gi kongenes konge den hyllest de ville gi en jordisk konge, tok med «løgnaktig tale» og i «hovmod og stolthet» ære til seg selv, den som tilkom Gud alene. ¹⁰ AO2 334.1