Alfa og Omega 2

Davids avskjedsord

Helt til det siste var det Salomo og Israels-riket som lå David på hjertet, for landets trivsel var i stor grad avhengig av kongens troskap. Da det led mot slutten av Davids liv, sa han til sønnen Salomo: «Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Men vær du sterk, og vis at du er en mann! Gi akt på det som Herren din Gud har bestemt. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik de står skrevet i Mose lov. Da skal det lykkes for deg, alt det du gjør og tar deg fore. For Herren vil oppfylle det løftet han gav da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt åsyn, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»» ¹ AO2 327.4

De siste ord vi har fra David, er en sang som handler om tillit, om de mest høyverdige prinsipper og om en ukuelig tro: «Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høyt er satt, han som er salvet av Jakobs Gud, helten i Israels sanger: Gjennom meg taler Herrens Ånd: ... «Den som styrer folket med rettferd, den som rår med gudsfrykt, er lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel; det lar gresset gro fram av jorden etter at regnet er kommet.» Slik har mitt hus det med Gud. Med meg har han sluttet en evig pakt, fullgyldig inngått og nøye overholdt. Ja, alt som tjener til min frelse, alt jeg ønsker, lar han spire fram.» ² AO2 327.5