Alfa og Omega 2

Adonja krever kongemakt

Men det skulle falle enda en skygge over Davids siste år. Han hadde nådd en alder av sytti år. Men den harde, omflakkende tilværelsen i ungdomsårene, de mange krigene og all sorg og motgang de senere år hadde tært på kreftene. Selv om han fremdeles var åndsfrisk, hadde alderen satt sitt preg. Han foretrakk å holde seg i bakgrunnen og fulgte ikke lenger så nøye med i det som foregikk i riket. AO2 323.4

På ny brøt det ut opprør i hans nær-meste krets. Også dette var et utslag av hans faderlige lemfeldighet. Det var sønnen Adonj a som traktet etter å bli konge. Han var ualminnelig vakker og hadde en staselig holdning, men han var kynisk og karakterløs. I oppveksten hadde han fått altfor frie tøyler. Faren hadde aldri talt ham til rette og spurt hvorfor han oppførte seg slik. AO2 324.1

Nå satte Adonja seg opp mot Guds myndighet, for Gud hadde utpekt Salomo til å være tronfølger. Han var bedre skikket enn sin eldre bror til å bli konge over Israel, både på grunn av sine naturlige evner og sin religiøse holdning. Til tross for at Gud på en tydelig måte hadde gitt sin vilje til kjenne, var det ikke vanskelig for Adonja å finne folk som sympatiserte med ham. Joab hadde hittil vært lojal mot tronen, tross sine mange forbrytelser ellers. Men nå sluttet også han seg til sammensvergelsen mot Salomo, og det samme gjorde presten Abjatar. AO2 324.2

Opprøret var i ferd med å bryte ut. De som hadde sammensverget seg, var samlet til en stor fest like utenfor Jerusalem for å utrope Adonja til konge. Da ble plutselig planene deres krysset ved at noen få trofaste personer tok affære. Hovedpersonene blant disse var presten Sadok, profeten Natan og Batseba, mor til Salomo. De informerte kongen om situasjonen og minnet ham om at Gud hadde utpekt Salomo som hans etterfølger. David abdiserte øyeblikkelig til fordel for Salomo som straks ble salvet og utropt til konge. Dermed var det satt en stopper for sammensvergelsen. AO2 324.3

Hovedmennene bak komplottet fortjente dødsstraff, men Abjatars liv ble spart på grunn av hans høye embete og hans tidligere troskap mot David. Han ble imidlertid fradømt embetet som øversteprest til fordel for Sadoks slekt. Straffen over Joab og Adonja ble utsatt inntil videre, men etter Davids død måtte de bøte for sin forbrytelse. Dommen over Adonja var det siste ledd i den firfoldige straffen som viste Guds avsky for Davids synd. AO2 324.4