Alfa og Omega 2

Spiritisme i vår tid

Troen på at det er mulig å komme i forbindelse med de døde, er fremdeles levende, endog i land som går for å være kristne. Under betegnelsen spiritisme har skikken med å søke kontakt med vesener som gir seg ut for å være døde menneskers ånder, fått stor utbredelse. Dette appellerer særlig til mennesker som har mistet noen av sine kjære. AO2 261.3

Det hender at åndevesener åpenbarer seg for folk i form av deres avdøde venner. De forteller om episoder fra den tiden da de var sammen, og oppfører seg på samme vis som da. På den måten får de mennesker til å tro at deres kjære avdøde er engler som kretser over dem og meddeler seg til dem. De som slik utgir seg for å være de avdødes ånder, blir gjenstand for en slags avgudsdyrkelse, og mange tror mer på hva de sier enn på Guds ord. AO2 261.4

På den annen side finnes det mange som hevder at spiritismen er et bedrag. De påstår at de foreteelser som hevdes å være overnaturlige, bare er svindel som mediet utøver. Men selv om rene tryllekunster er blitt fremstilt som virkelige mirakler, har det også forekommet ting som skyldes en overnaturlig makt. Dette fører til at mange som anser spiritismen for å være et utslag av fingerferdighet eller svindel, godtar den når de står overfor foreteelser som de ikke kan forklare. AO2 261.5

Både den moderne spiritisme og de ulike former for oldtidens trolldom og avgudsdyrkelse har det vesentlige fellestrekk at de søker kontakt med de døde. Grunntanken er uttrykt i den første løgn som Satan møtte Eva med i Edens hage: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud.» ⁴ Utgangspunktet er en løgn, og den bygger de videre på, for de er inspirert av løgnens far. AO2 262.1

Israelittene hadde fått uttrykkelig forbud mot å gi seg av med noen form for angivelig samfunn med de døde. Gud gjorde dette helt klart da han sa: «De døde vet slett ingen ting.... Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen.» «Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer.» Herren sa til Israel: «Når noen vender seg til gjenferd og spådomsånder og i utroskap holder seg til dem, vil jeg vende meg mot ham og utrydde ham av folket.» ⁵ AO2 262.2

Disse åndevesener var ikke døde menneskers ånder, men onde engler, Satans sendebud. Oldtidens avgudsdyrkelse omfattet både tilbedelse av de døde og angivelig kontakt med dem. Bibelen stempler dette som djevledyrkelse. Da apostelen Paulus advarte sine trosfeller mot å ha noen som helst befatning med avguderiet som deres hedenske naboer drev med, sa han: «Det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde ånder.» Om Israels folk sier David i Salmenes bok: «De ofret sine sønner og døtre til de onde ånder,» det vil si til djevlemaktene. Videre for-klarer han at de ofret dem til «Kanaans gudebilder».⁶ De trodde at de tilbad døde menneskers ånder, mens de i virkeligheten tilbad demoner. AO2 262.3

Moderne spiritisme hviler på den samme grunnvoll. Den er bare en gjenopplivelse av den trolldom og demontilbedelse som Gud fordømte og forbød i gammel tid. Dette er forutsagt i Bibelen som sier at «i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter». Paulus skriver at like før Kristi gjenkomst vil Satan gjøre et spesielt fremstøt gjennom spiritismen. Idet apostelen beskriver Kristi annet komme, sier han om djevelen at «han opptrer med stor makt og med under og falske tegn».⁷ AO2 262.4

Også apostelen Peter skildrer de farer menigheten blir utsatt for i de siste dager. Han sier at på samme måte som falske profeter forledet Israel til synd, vil det stå frem falske lærere som skal lure inn ødeleggende vrang-lære, og til og med fornekte «den Herre som har løskjøpt dem— Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser». Her peker apostelen på noen av de fremtredende kjennetegn hos de spiritistiske lærere. De nekter å anerkjenne Kristus som Guds Sønn. ⁸ AO2 262.5

Apostelen Johannes sier om slike lærere: «Hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen.» ⁹ Spiritismen fornekter Kristus, og fornekter dermed både Faderen og Sønnen. Bibelen karakteriserer den som et verk av Antikrist. AO2 262.6

Satan hadde til hensikt å legge en felle for Israels folk da han lot kvinnen i En-Dor forutsi Sauls skjebne. Han håpet at de skulle få tiltro til spåkvinnen og gå til henne for å få råd. I så fall ville de forkaste Gud som sin rådgiver og stille seg under Satans formynderskap. Grunnen til at spiritismen har en slik forlokkende innflytelse over massene, er dens angivelige makt til å kunne avsløre fremtiden og åpenbare det Gud har skjult. AO2 263.1

I sitt ord har Gud åpenbart de store begivenheter i fremtiden som det er nødvendig for oss å ha kjennskap til. Han har gitt oss en pålitelig veiviser som kan føre oss trygt gjennom alle farer. Men Satan har til hensikt å undergrave menneskenes tillit til Gud og gjøre dem misfornøyd med deres livsvilkår. Han forleder dem til å skaffe seg opplysning om det som Gud i sin visdom har skjult for dem, og til å forkaste det som han har åpenbart i sitt hellige ord. AO2 263.2