Alfa og Omega 2
Om å rådspørre de døde
Nesten alle former for trolldom og hekseri i oldtiden var basert på den tro at de levende kunne få kontakt med de døde. De som praktiserte åndemaning, hevdet at de hadde forbindelse med de avdødes ånder, og at de gjennom dem kunne skaffe seg kunnskap om fremtidige begivenheter. Profeten Jesaja omtaler denne skikken med å rådspørre de døde. «Men enn om de sier til dere: «Vend dere til gjenferd og spådomsånder, til dem som visler og mumler! Skal ikke et folk vende seg til sine guder og spørre de døde til råds for de levende?»» 2 AO2 260.6
Troen på at mennesker kan ha samkvem med de døde dannet også hjørnesteinen i den hedenske gudsdyrkelse. Hedningene tilbad det de mente var døde helters ånder som var blitt guder. Deres religion bestod i virkelig-heten i å tilbe de døde. Dette er tydelig omtalt i Bibelen. I beretningen om Israels synd ved Peor står det: «Mens israelittene oppholdt seg i Sjittim, begynte de å drive utukt med moabittiske kvinner, som innbød folket til offerfest for sine guder. Folket deltok i måltidene og kastet seg ned for deres guder. Da israelittene holdt seg til Ba’al-Peor, ble Herren brennende vred på dem.» I Salmenes bok fortelles det hva slags avguder man ofret til: «De sluttet seg til Ba’al-Peor og spiste av ofrene for de døde.» 3 Det vil si ofre som var brakt til de døde. AO2 261.1
Troen på at de døde er blitt opptatt blant gudene har hatt en fremtredende plass i nesten alle hedenske religioner. Det samme gjelder idéen om at mennesker kan ha kontakt med de døde. Det var en alminnelig oppfatning at gudene meddelte sin vilje til menneskene, og gav dem råd når de ble spurt. De berømte orakler i Hellas og Rom var eksempler på dette. AO2 261.2