Alfa og Omega 2

Saul dør

På Sjunem-sletten og langs skråningen av Gilboa-fjellet tørnet de to hærene sammen i kamp på liv og død. Selv om Saul hadde mistet alt håp etter den fryktelige opplevelsen i EnDor, kjempet han fortvilt for sin trone og sitt rike, men forgjeves. Israelittene flyktet for filisterne, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet. AO2 256.4

Tre av kongens tapre sønner falt ved siden av ham. Bueskytterne presset ham hardt. Han så hvordan soldatene hans falt omkring ham, og han var vitne til hvordan kongesønnene ble hogd ned med sverd. Selv var han såret og kunne hverken kjempe eller flykte. Det var uråd å komme seg unna, men han ville ikke bli tatt levende til fange av filisterne. Derfor bad han våpensveinen: «Dra sverdet og støt det gjennom meg.» Men da vå-pensveinen nektet å løfte sin hånd mot Herrens salvede, tok Saul sitt eget liv ved å kaste seg over sverdet, Israels første konge døde altså for egen hånd. Hans liv hadde vært en tragedie, og det endte i vanære og fortvilelse fordi han hadde satt sin egen forkvaklede vilje opp mot Guds vilje. Nyheten om nederlaget ble spredt vidt og bredt og brakte redsel til hele Israel. Folk flyktet fra byene, og filisterne tok seg til rette uten å møte motstand. At Saul regjerte uavhengig av Gud, hadde nesten ført til undergang for hans folk. AO2 256.5

Dagen etter slaget da filisterne kom tilbake til slagmarken for å plyndre de falne, fant de likene av Saul og de tre sønnene hans. For å gjøre seieren fullstendig hogg de hodet av Saul, kledde våpendrakten av ham og fjer-net våpnene. Så sendte de hodet sammen med rustningen, som var tilsølt med blod, omkring i Filisterlandet som et seierstrofé for å rope ut seiersbudskapet ved avgudstemplene og for folket. Våpnene ble til slutt anbrakt i Astarte-teinplet, mens hodet ble hengt opp i Dagons tempel. De falske gudene fikk æren for seieren, mens Herrens navn ble vanæret. AO2 258.1

Likene av Saul og sønnene hans ble slept til Bet-Sjean, en by som lå i nærheten av Gilboa, ikke langt fra Jordan-elven. Der ble de hengt opp som bytte for rovfugler. Men innbyggerne i Jabesj i Gilead hadde ikke glemt at Saul i sine yngre og lykkeligere år hadde utfridd byen deres. Nå viste de sin takknemlighet ved å forbarme seg over likene av kongen og sønnene hans og gi dem en ærefull gravferd. De satte over Jordan ved nattetid og tok dem ned fra muren i Bet-Sjean. Da de kom til Jabesj, brente de dem der. Restene gravla de under tamarisken i Jabesj. Så holdt de faste i sju dager. Fordi Saul førti år tidligere hadde utført en edel dåd, ble han og sønnene hans gravlagt av kjærlige og følsomme hender i nederlagets og vanærens mørke stund. AO2 259.1