Alfa og Omega 2

Sauls ville vanvidd

Sauls plan gikk ut på å lokke David i en felle og fange ham i hulen ved Adullam. Da han oppdaget at David hadde forlatt dette skjulestedet, ble han rasende. Det var en gåte for ham hvordan David hadde kommet seg unna. Han fant ikke noen annen forklaring enn at det måtte være forrædere i leiren, og at de hadde underrettet David om at kongen nærmet seg for å ta ham til fange. AO2 237.1

Overfor sine rådgivere påstod Saul at noen hadde sammensverget seg mot ham, og han tilbød rike gaver og ærefulle stillinger til dem som kunne avsløre hvem det var blant hans folk som hadde hjulpet David. Doeg fra Edom opptrådte som angiver. Drevet av ærgjerrighet og griskhet og av hat til presten som hadde irettesatt ham for hans synd, fortalte han om Davids besøk hos Akimelek. Han fremstilte saken på en slik måte at Saul ble rasende på presten. AO2 237.2

Den ondskapsfulle tungen til Doeg var satt i brann av Satan. Det han sa, brakte Saul helt ut av fatning. I blindt raseri gav han ordre om at presten og hele familien hans skulle drepes. Og den forferdelige dommen ble fullbyrdet. Ikke bare Akimelek, men hele hans slekt, «åttifem menn som bar presteklær av lin», ble drept på kongens befaling, og det var Doeg som utførte udåden. «Siden herjet kongen prestebyen Nob med odd og egg; både menn og kvinner, småbarn og spedbarn, både okser, esler og sauer drepte han med sverd.» AO2 237.3

Slike ting kunne Satan få Saul til å gjøre. Ved en tidligere anledning hadde Gud sagt at amalekittenes syndebeger var fullt, og hadde pålagt Saul å utrydde dem fullstendig. Da mente Saul om seg selv at han hadde altfor stor medlidenhet med dem til å fullbyrde Guds dom, og han sparte det som var bestemt til å bli utryddet. Uten at Gud hadde bedt ham om det, kunne han nå under Satans ledelse drepe Herrens prester og utrydde innbyggerne i Nob. Så fordervet kan mennesker bli når de nekter å la seg lede av Gud. AO2 237.4

Denne udåd fylte hele Israel med skrekk, og det var den kongen de selv hadde valgt, som hadde gitt ordre til skjenselsdåden. Men han hadde bare fulgt eksemplet fra kongene blant andre nasjoner som ikke fryktet Gud. Fremdeles hadde de paktkisten, men prestene som de hadde spurt til råds, var blitt utryddet. Hva ville nå skje? AO2 237.5