Alfa og Omega 2

Davids tapre menn

David søkte tilflukt mellom fjellene i Judea da Saul forfulgte ham. Han slo seg ned i hulen ved Adullam, der han med en liten væpnet styrke kunne forsvare seg mot en stor hær. Da brødrene hans og alle de andre i slekten fikk høre det, kom de ned til ham. AO2 236.1

Davids familie følte seg ikke trygg. De visste at Sauls urimelige mistenksomhet når som helst kunne vende seg mot dem på grunn av deres nære forhold til David. De var blitt klar over det som etter hvert skulle bli kjent i hele Israel — at Gud hadde valgt David som sitt folks fremtidige konge. Derfor følte de seg tryggere hos ham, selv om han levde som flyktning i en hule, enn der hvor de var utsatt for den skinnsyke kongens fanatiske raseri. AO2 236.2

I hulen ved Adullam ble Davids familie knyttet sammen i gjensidig sympati og forståelse. David kunne lokke toner frem fra harpen mens han sang. «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor fredelig sammen.» ³ Han hadde hatt den bitre erfaring at hans egne brødre hadde følt mistillit til ham, og nå kunne han glede seg over at samfølelsen var blitt gjenopprettet. Det var her David skrev Salme 57. AO2 236.3

Det varte ikke lenge før også andre sluttet seg til David. Det var slike som hadde flyktet for den grusomme kongen. Mange hadde mistet tiltroen til Israels konge, for de kunne se at han ikke lenger var ledet av Guds And. Men folk samlet seg om David. Alle slags mennesker som var kommet i nød, alle gjeldbundne og misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Det var om lag fire hundre mann som var med ham. Her hadde David et lite rike for seg selv, hvor det var system og orden. Men selv i denne hulen oppe i fjellene kunne han ikke føle seg trygg, for han fikk stadig nye beviser for at kongen ikke hadde gitt opp sine mordplaner. AO2 236.4

David sørget for et tilholdssted for foreldrene sine hos kongen av Moab. Da han så fikk varsel fra en Herrens profet om at det var fare på ferde, forlot han skjulestedet og flyktet til Haret-skogen. AO2 236.5

Den erfaringen David måtte gjennomgå i denne tiden, var ikke unødvendig eller uten mening. Gud lot ham gå i en hard skole for å gjøre ham skikket til å bli en klok hærfører og en rettvis og barmhjertig konge. I sam-været med flokken av flyktninger fikk han den nødvendige forberedelsen til å ta opp den gjerning Saul hadde gjort seg helt udugelig til på grunn av sin mordlyst. AO2 236.6

Mennesker kan ikke forkaste Guds råd og likevel bevare den sindighet og ro som skulle sette dem i stand til å handle rettferdig og taktfullt. Det finnes ikke noe så uvettig og håpløst som å følge menneskelig visdom i stedet for å bli ledet av Gud. AO2 236.7