Alfa og Omega 2

David feller kjempen

Goliat ble både overrasket og harm: «Tror du jeg er en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Så overøste han David med de frykteligste forbannelser på vegne av alle tenkelige guder. «Kom hit til meg,» ropte han foraktelig, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» Men David ble ikke skremt av truslene fra filisteren. Han gikk mot ham idet han sa: AO2 224.5

«Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. I dag vil Herren gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden, så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud. Og alt dette folket som er samlet, skal skj ønne at det ikke er med sverd og spyd Herren gir seier. Det er Herren som rår for krigen, og han vil gi dere i vår makt.» AO2 224.6

Stemmen lød fryktløs, og ansiktet strålte av glede og seiersvisshet. David snakket med en ren, klangfull røst som kunne høres vidt omkring av de tusenvis soldater som stod fylket til krig. Goliats raseri var på kokepunktet. I sinne skjøv han hjelmen opp fra pannen og for løs på motstanderen. Men David var klar til å ta imot ham. AO2 225.1

Da filisteren nærmet seg, sprang David brått frem fra fylkingen. Han stakk hånden ned i vesken og tok opp en stein, kastet den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen gikk dypt inn i pannen på ham, og han stupte med ansiktet mot jorden. AO2 225.2

Forbauselsen var tydelig på begge sider av frontlinjen. Alle hadde regnet med at David ville bli drept. Men da steinen f6r gjennom luften og traff sitt mål, så de hvordan den veldige krigeren skalv mens han rakte hendene frem for seg som om han plutselig var blitt blind. Kjempen vaklet og falt til jorden som et felt eiketre. David nølte ikke et eneste øyeblikk. Han kastet seg over filisteren som lå utstrakt på jorden, og med begge hendene grep han fatt i det tunge sverdet til Goliat. AO2 226.1

For et øyeblikk siden hadde kjempen skrytt av at han ville bruke det til å hogge hodet av David og gi kroppen hans til fuglemat. David løftet sver det, og hodet til den hovmodige krigeren ble skilt fra resten av kroppen. Samtidig lød det et seiersrop fra Israels leir. AO2 226.2

Filisterne var lammet av redsel, og i forvirringen som oppstod, flyktet de over hals og hode. Ropene fra de seirende israelitter gav gjenklang mellom fjellene mens de satte etter fienden. De forfulgte filisterne til bortimot Gat og helt til portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien fra Sja’arajim like til Gat og Ekron. Deretter vendte Israels hær tilbake og plyndret filisterleiren. David tok hodet til Goliat med til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt. AO2 226.3