Alfa og Omega 2

Kongeverdigheten stadfestet

Folket beundret Saul for hans snarrådighet og mot og for den heldige måten han hadde ledet den store hæren på. Det var nettopp slike egenskaper Israel ønsket at kongen skulle ha, så de kunne stå seg mot andre nasjoner. Nå anerkjente de ham som sin konge. De gav mennesker æren for seieren og glemte at uten Guds spesielle velsignelse ville deres anstrengelser ha vært forgjeves. AO2 196.2

I seiersrusen var det noen som foreslo at de skulle drepe dem som ikke hadde villet anerkjenne Sauls myndighet. Men kongen grep inn og sa: «I dag skal ingen mann late livet, for i dag har Herren gitt Israel seier.» AO2 196.3

Dette viste hvilken karakterforandring som hadde skjedd med Saul. Han gav Gud æren i stedet for å ta den selv, og han tilgav og viste storsinn i stedet for å hevne seg. Dette er et ufeilbarlig tegn på at Guds nåde bor i hjertet. AO2 196.4

Samuel foreslo nå at folket skulle komme sammen i Gilgal for å stadfeste Sauls kongeverdighet. Dette ble gjort, og de ofret takkoffer til Herren. Og Saul og alle israelittene holdt en stor fest. AO2 196.5

Det var i Gilgal at Israel først hadde slått leir i løftets land. Her hadde Gud pålagt Josva å reise tolv steiner til minne om den mirakuløse overgangen over Jordan. Her var omskjærelses-ritualet blitt innført på ny. Her hadde de feiret den første påsken etter frafallet ved Kadesj og etter at ørkenvandringen var slutt. Her hadde høvdingen over Herrens hær åpenbart seg som leder for Israels fylking. Herfra hadde de dratt ut og erobret Jeriko og siden Ai. Her hadde Akan møtt sin skjebne, og det var på dette stedet de hadde sluttet pakt med gibeonittene, til skade for seg selv fordi de hadde forsømt å be Gud om veiledning. Nå stod Samuel og Saul på denne sletten som var så rik på minner. Da hylningsropene stilnet av, holdt den gamle profeten sin avskjedstale som nasjonens leder. AO2 196.6