Alfa og Omega 2

Paktkisten sendes tilbake

Ikke før var kyrne sluppet løs, så forlot de kalvene og fulgte den korteste veien til Bet-Sjemesj. Uten å bli ledet av menneskehånd fortsatte dyrene i samme retning. Gud holdt sin hånd over paktkisten, og den nådde frem i god behold. Det var midt i hvetehøsten, og folket i Bet-Sjemesj var nettopp i ferd med å høste kornet i dalen. Da de så opp, fikk de øye på paktkisten, og de ble glade da de så den. Vognen kom inn på jordet til Josva i BetSjemesj og stanset. Der lå det en stor stein. De hogg i stykker treverket i vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren. AO2 176.1

Filisterfyrstene fulgte etter like til grensen mot Bet-Sjemesj, og var vitne til hvordan paktkisten ble mottatt. Deretter drog de tilbake til Ekron. Pesten hadde opphørt, og nå var de overbevist om at ulykken hadde vært en straff fra Israels Gud. AO2 176.2

Mennene i Bet-Sjemesj kunngjorde vidt og bredt at paktkisten var hos dem, og folk fra strøkene omkring strømmet til for å feire begivenheten. Kisten ble anbrakt på den steinen som først tjente som alter, og også andre kom og ofret til Herren foran den. AO2 176.3

Hvis disse menneskene hadde angret sin synd, ville Gud ha velsignet dem. Men de var ikke nøye med å holde hans lov. Selv om de gledet seg over at paktkisten var kommet tilbake, og trodde at den var et tegn på bedre tider, hadde de ikke den rette forståelsen av dens hellighet. I stedet for å gjøre i stand et passende sted der de kunne oppbevare den, lot de den bli stående ute på marken. De fortsatte å stirre nysgjerrig på den hellige kisten og snakke sammen om den merkelige måten den var kommet tilbake på. Og så begynte de å undre seg over hemmeligheten til den spesielle kraften den utstrålte. Til slutt tok nysgjerrigheten overhånd, så de fjernet dek-ket og dristet seg til å åpne den. AO2 176.4

Hele Israel hadde fått beskjed om å ha respekt og ærefrykt for paktkisten. Når levittene skulle flytte den fra sted til sted, måtte de ikke engang se på den. Øverstepresten fikk lov å se Guds paktkiste bare én gang om året. Selv de hedenske filisterne hadde ikke dristet seg til å fjerne teppene rundt den. Usynlige engler fra himmelen var alltid til stede når den ble flyttet. Folket i Bet-Sjemesj ble omgående straffet for sin respektløshet, og mange fikk en brå død. AO2 176.5

De som overlevde, angret likevel ikke sin synd, men nærte i stedet en overtroisk frykt for kisten. Innbyggerne i Bet-Sjemesj var ivrige etter å bli kvitt den, men de våget ikke å fjerne den. Derfor sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og bad dem komme og hente den. Folket der var glade for å få paktkisten til sitt område. De visste at den var pantet på Guds velvilje mot de trofaste og lojale. Under høytidelig jubel førte de den til deres egen by og plasserte den i huset til Abinadab, en levitt. Han satte sønnen Elasar til å passe den, og der ble den stående i mange år. AO2 176.6