Alfa og Omega 7

I ly mellom fjellene

Gud hadde gitt sitt folk en storslagen helligdom, et verdig sted for de opphøyede sannheter han hadde betrodd dem. For disse trofaste flykt-ningene var fjellene et symbol på Herrens uforanderlige rettferd. De fortalte barna om fjellenes uforan-derlige majestet, som minnet dem om ham som ikke kjenner forandring eller veksling mellom lys og skygge, og viste at hans ord står evig fast. AoO7 52.5

Den Allmektige hadde grunnfestet fjellene. Bare han kunne flytte dem. På samme måte hadde han innstiftet sin lov, grunnlaget for hans styresett i himmelen og på jorden. En person kan forgripe seg på medmennesker og ta deres liv. Men like lite som han kan rive fjellene opp fra grunnvollen og kaste dem i havet, kan han forandre et eneste bud i Herrens lov eller fjerne noen av løftene til dem som lever etter hans vilje. Guds folk skulle være like urokkelige som selve grunnfjellet i sin troskap mot hans lov. AoO7 52.6

Fjellene omkring de vakre dalene var en stadig påminnelse om Guds skapermakt og en urokkelig forsikring om hans beskyttelse og omsorg. Guds trofaste folk lærte å sette pris på disse tause symboler på hans nærhet. De klaget ikke over sin tunge skjebne og følte seg aldri alene mellom de øde fjellene. I stedet takket de Gud fordi han hadde gitt dem et fristed mot menneskers hat og grusomhet, og de gledet seg over at de fritt kunne tilbe ham. Ofte når de ble forfulgt av fiender, var fjellene et sikkert vern. Fra toppene sang de til Guds ære, og soldatene kunne ikke stanse lovsangen. AoO7 53.1