Alfa og Omega 7

Lys over profetiene

«Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle bru-depikene og gjorde lampene sine i stand.» ⁴ AoO7 336.1

Sommeren 1844, midtveis mellom den tiden da de først hadde ment at de to tusen tre hundre dager ville ende, og høsten samme år, det tidspunktet de senere kom frem til, forkynte de budskapet med Bibelens egne ord: «Brudgommen kommer!» AoO7 336.2

Bakgrunnen for dette var at de oppdaget at vedtaket om Jerusalems gjenoppbygging som kong Artaxerxes hadde utferdiget og som var utgangspunktet for de to tusen tre hundre dagene, ble satt i verk høsten 457 f.Kr., ikke i begynnelsen av året som de først trodde. Tidsperioden måtte altså ende om høsten 1844. AoO7 336.3

Også den forbilledlige tempeltjenesten i Det gamle testamente angir høsten som tidspunktet da «rensingen av helligdommen» skulle finne sted. Dette ble helt klart da de oppdaget hvordan det som pekte frem til Kristi første komme, var blitt oppfylt. AoO7 337.1

Påskelammet var et symbol på Kristi død. Paulus sier: «Vårt pås-kelam er slaktet, Kristus.» Det førs-te kornbandet under innhøstingen, som de skulle svinge for Herren under påskefeiringen, var et forbilde på Jesu oppstandelse. Paulus sier om Jesu oppstandelse og om alle de troendes oppstandelse: «Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer.» ⁵ Likesom svingekornbandet var det første modne kornet som ble sanket før innhøstingen, er Kristus førstegrøden av den udødelige høst av mennesker som i oppstandelsen skal samles inn. AoO7 337.2

Denne profetiske symbolisme ble oppfylt, ikke bare når det gjaldt sel-ve begivenheten, men også tids-punktet. I femten hundre år var påskelammet blitt slaktet på den fjor-tende dagen i den første jødiske måned. På samme dato spiste Kris-tus påskelammet med disiplene. Samtidig innstiftet han den høytiden som skulle minne om hans egen død som «Guds lam, som bærer verdens synd». Samme natt ble han grepet av ugudelige mennesker for å bli korsfestet. AoO7 338.1

Som den virkelighet svingekornbandet pekte frem mot, stod Kristus opp fra graven den tredje dagen. Han ble «førstegrøden av dem som er sovnet inn», et forbilde på alle de rettferdige som skal oppstå og få sitt «forgjengelige legeme» forvandlet til å bli «likt det legeme han har i herligheten».⁶ AoO7 338.2

På samme måte mente man at de symbolene som pekte frem til Kristi gjenkomst, ville bli oppfylt på den tiden som den forbilledlige offertjenesten angav. Under Mose-lovens gudstjenesteordning ble hel-ligdommen renset på den store so-ningsdagen, den tiende dag i den sjuende måned. ⁷ Da gjorde øverste-presten soning for hele Israel og fjernet deres synder fra helligdom-men. Deretter kom han ut fra Det aller helligste og velsignet folket. AoO7 338.3

Slik trodde de at Kristus, vår sto-re øversteprest, ville komme for å rense jorden ved å utslette synd og syndere, og gi sitt folk udødelighet. De mente at dette skulle inntreffe på den tiende dag i den sjuende måned, den store soningsdagen, dagen da helligdommen skulle renses, som i 1844 var den 22. oktober. Dette var i samsvar med det faktum at de to tusen tre hundre dagene ville ende om høsten det året. Denne konklu-sjonen syntes helt uangripelig. AoO7 338.4