Alfa og Omega 7

207/278

Barnepredikanter i Skandinavia

Også i Skandinavia ble Kristi gjenkomst forkynt. Det vakte inter-esse vidt og bredt, og mange ble re-vet ut av sin sorgløse trygghet. De bekjente sin synd, vendte om og bad om tilgivelse i Jesu navn. Men statskirkens prester satte seg imot bevegelsen og sørget for at noen av dem som forkynte budskapet, ble fengslet. Når de på den måten ble brakt til taushet, lot Gud mindreåri-ge barn på en mirakuløs måte for-kynne budskapet om Kristi gjen-komst. Fordi de var umyndige, kun-ne lovens arm ikke nå dem, og de fikk tale uhindret. AoO7 312.2

Bevegelsen omfattet hovedsake-lig den jevne befolkning, og de kom sammen til husmøter for å høre budskapet. Barnepredikantene var for det meste fattige husmannsbarn. Noen av dem var ikke mer enn seks til åtte år gamle. Deres liv vitnet om at de elsket Jesus, og de prøvde å leve i samsvar med Guds vilje. Ellers var de som barn flest på deres alder. Men når de talte, var det tydelig at de var under en innflytel-se utenfor dem selv. De snakket og oppførte seg annerledes, og med alvor og kraft forkynte de domsbudskapet med Bibelens egne ord: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.» De irettesatte folk for deres synder og refset umoral og last. Dessuten gikk de til felts mot verdslighet og frafall og formante tilhørerne til å flykte fra den kom-mende dom. AoO7 312.3

Folk lyttet spent, og Guds Ånd talte inntrengende til dem. Mange studerte Bibelen med ny og større interesse. Drankere og lastefulle mennesker ble omvendt. Andre slut-tet med å være uhederlige. Det som skjedde, var så påfallende at til og med prestene var nødt til å innrøm-me at Gud var med i vekkelsen. AoO7 312.4

Herren ville at budskapet om Jesu gjenkomst skulle bli forkynt i de skandinaviske land. Men da hans tjenere ble brakt til taushet, sendte han sin Ånd over barna så arbeidet kunne bli utført. AoO7 312.5

Da Jesus drog opp til Jerusalem, ble han fulgt av en jublende folkeskare. Med viftende palmegrener og med seiersrop hyllet de ham som Davids sønn. Men de misun-nelige fariseerne bad ham om å få dem til å tie. Jesus sa at alt dette var en oppfyllelse av profetien, og der-som folket tidde, skulle steinene rope. AoO7 312.6

Folk ble skremt av truslene fra prestene og rådsherrene, og jubelen stilnet da de drog inn gjennom portene i Jerusalem. Men barna i tempelgården gjentok omkvedet og ropte mens de viftet med palmegre-nene: «Hosianna, Davids sønn!» Da ble fariseerne ergerlige og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!» 15 Likesom Gud virket gjennom barna ved Kristi første komme, benyttet han også barn da budskapet lød om hans annet komme. Budskapet om Jesu gjenkomst skulle forkynnes for alle stammer, tungemål og folk, og dette måtte oppfylles. AoO7 313.1