Alfa og Omega 7

176/278

I advent

Denne vidunderlige fortellingen fra Betlehem rommer en viktig un-dervisning. Den irettesetter vår vantro, vår stolthet, vår selvtilfredshet. Den gir oss varsel om å være på vakt så vi ikke med vår syndige likegyldighet overser tidens tegn og er uvitende om vår besøkelsestid. AoO7 269.6

Det var ikke bare blant de fattige gjeterne på høydedragene i Judea at englene fant noen som ventet på Messias. Også blant fremmede fol-keslag var det noen som ventet. Det var vismenn, rike og høybårne filo-sofer fra Østen. Gjennom naturstudium hadde de lært Gud å kjenne i hans skaperverk. I de hebraiske skriftene hadde de lest om stjernen som skulle stige opp fra Jakob. Med iver ventet de på ham som ikke bare skulle være en «trøst for Israel», men «et lys som blir til åpenbaring for hedningene» og til «frelse helt til jordens ende». 33 De søkte etter lys, og lys fra Gud opplyste veien foran dem. Mens prestene og rabbinerne i Jerusalem, som var satt til å være sannhetens voktere og tolkere, var i mørke, førte den himmelske stjernen disse fremmede til den nyfødte kongens fødested. AoO7 270.1