Alfa og Omega 7

Han kom

Det var ikke de lærde teologer som forstod dette og som forkynte det. Hadde de vært trofaste vektere som med iver og bønn hadde gransket Guds ord, ville de ha forstått hvor langt det var på natten. Profetiene ville ha åpenbart de begivenhetene som snart skulle finne sted. Men de var ikke innstilt slik, og budskapet ble forkynt av vanlige mennesker. AoO7 268.1

Jesus sa: «Dere må vandre mens dere ennå har lyset, så ikke mørket faller over dere.» De som vender seg bort fra lyset Gud har gitt, eller som forsømmer det mens de har adgang til det, blir i mørke. Men Jesus har sagt: «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» ³¹ Enhver som er fast bestemt på å gjøre Guds vilje, og som oppriktig følger det lyset som allerede er gitt, vil få mer lys. En stjerne med himmelsk lys vil bli sendt til en slik person for å veilede ham til hele sannheten. AoO7 268.2

Da Kristus ble født, kunne pres-tene og de skriftlærde i Jerusalem, de som skulle forvalte Guds ord, ha forstått tidenes tegn og forkynt at han som var lovt, skulle komme. Mika hadde forutsagt hans fødested, og Daniel hadde oppgitt tiden. ³² AoO7 268.3

Gud hadde kunngjort disse profe-tiene for jødenes ledere. De hadde ingen unnskyldning for å være uvi-tende om at Messias snart skulle komme, og unnlate å forkynne det. Deres uvitenhet skyldtes syndig forsømmelse. Jødene bygde minnes-merker over Guds profeter som var blitt drept, mens de i ærbødighet for verdens stormenn hyllet Satans tjenere. De var så opptatt av sin ær-gjerrige kamp for status og makt i verden at de overså den anerkjennelse som himmelens konge ville gi dem. AoO7 268.4

Med alvor og interesse burde Is-raels åndelige ledere ha prøvd å finne ut hvor, når og på hvilken måte den største begivenhet i verdens historie skulle inntreffe - Guds Sønns komme for å frelse menneskene. Hele folket burde ha våket og ventet for å kunne være blant de første som bød verdens frelser velkommen. Men i Betlehem måtte to trette vandrere fra Nasaret gå gjennom den trange gaten helt til utkanten av byen i et forgjeves forsøk på å få tak i et sted der de kunne finne hvile og ly for natten. Men ingen dø-rer var åpne for dem. Til slutt måtte de ta til takke med en ussel stall, og der ble verdens frelser født. AoO7 268.5

Engler hadde vært vitne til den herlighet som Guds Sønn hadde sam-men med Faderen før verden ble til. Med den dypeste interesse hadde de sett frem til hans komme til jorden som en gledelig begivenhet for alle mennesker. Engler skulle bringe det glade budskapet til dem som var beredt til å ta imot det, og som med glede ville kunngjøre det ut over jorden. AoO7 268.6

Kristus hadde fornedret seg for å ta på seg menneskelig natur. Han skulle bære en ubeskrivelig byrde av smerte når han gav seg selv som offer for synd. Men englene ønsket at Guds egen Sønn endog i sin fornedrelse skulle opptre blant menneskene med en verdighet og en herlighet som svarte til hans natur. Ville verdens ledende menn samles i Israels hovedstad for å hylle ham? Skulle hærskarer av engler fremstille ham for en forventningsfull forsamling? AoO7 269.1

En engel besøker jorden for å se hvem som er beredt til å by Jesus velkommen. Men han finner ikke noe tegn på forventning. Han hører ingen takk og lovsang fordi Messias skal komme. Engelen venter en stund over den utvalgte byen og over templet der Gud i århundrer hadde åpenbart seg. Men også her møter han den samme likegyldighet. AoO7 269.2

I sin prakt og stolthet bærer prestene frem vanhellige ofre i templet. Høyrøstet stiller fariseerne seg frem for folket eller sier frem hovmodige bønner på gatehjørnene. I slottene, blant tidens filosofer og i rabbinernes skoler er folk like uvitende om det vidunderlige som har fylt hele himmelen med fryd og lov sang - at menneskenes frelser snart skal komme til verden. AoO7 269.3

Ikke noe tyder på at de venter Kristus. Ingen forberedelser blir gjort for livets fyrste. Full av undring er det himmelske sendebud i ferd med å vende tilbake til himmelen med den sørgelige kunngjøring. AoO7 269.4

Men så oppdager han en flokk gjetere som holder vakt over saue-flokken om natten. Mens de stirrer opp mot stjernehimmelen, tenker de på forutsigelsen om en Messias som skal komme til jorden, og de lengter etter at det skal skje. Her er noen som er parat til å ta imot det himmelske budskap. Og plutselig viser Herrens engel seg og kunngjør den store gleden. En overjordisk herlighet stråler over hele sletten, og en talløs englehær kommer til syne. Som om gleden er for stor til å formidles av et enkelt sendebud, bryter en mangfoldighet av røster ut i den sangen som alle de frelste en gang skal synge: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» AoO7 269.5