Alfa og Omega 7

173/278

Tidstegnene ignorert

Kristus hadde pålagt sitt folk å legge merke til tegnene og glede seg over varslene om hans gjenkomst: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» Han bad dem også legge merke til trærne som skyter knopp om våren, og sa: «Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær.» 24 Men etter hvert som hovmod og formalisme fortrengte ydmykhet og hengivenhet blant de kristne, kjølnet kjærligheten til Kristus og troen på hans gjenkomst. De som bekjente seg til å være Guds folk, ble opptatt av verdslighet og forlystelse, og glemte det Jesus hadde sagt om tegnene på sitt komme. De rett og slett ignorerte læren om Kristi gjenkomst. De bibeltekstene som handler om dette, ble feiltolket, slik at de for en stor del ble oversett og glemt. AoO7 265.2

Dette var særlig tilfelle i kirke-samfunnene i Amerika. Alle folke-grupper hadde frihet og gode leve-vilkår. Jakten på rikdom og luksus, som førte til en altoppslukende lyst til å tjene penger, det hissige kappløp etter å oppnå popularitet og makt, som syntes å være oppnåelig for alle, fikk folk til å konsentrere sine interesser og forhåpninger om de materielle ting. Alvoret ved tanken på at denne verden skal forgå, skjøv de inn i en fjern fremtid. AoO7 265.3

Da Jesus fortalte disiplene om tegnene på sin gjenkomst, forutsa han frafallet som ville skje like før. Som på Noahs tid ville folk være travelt opptatt med fornøyelser og verdslige sysler. De skulle kjøpe og selge, plante og bygge, gifte seg og gifte bort uten tanke på Gud og det evige liv. AoO7 265.4

Til dem som lever i denne tiden, lyder Kristi formaning: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare.... Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» 25 AoO7 265.5

Tilstanden i menigheten på den tiden er klart skildret i Jesu utsagn i Johannes’ åpenbaring: «I navnet er du levende, men du er død.» Til dem som ikke vil våkne opp av sin likegyldige trygghet, lyder denne advarsel: «Men hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg.» 26 AoO7 265.6