Alfa og Omega 7

Tegn i sol, måne og stjerner

Et kvart århundre senere kom det neste tegnet som det profetiske ord hadde varslet: solog måneformørkelsen. Dette var enda mer påfallende, for tidspunktet da det skulle skje, var nøyaktig forutsagt. AoO7 263.4

I sin samtale med disiplene på Oljeberget hadde Jesus skildret den langvarige trengselstiden for menigheten - de 1260 år med pavelig forfølgelse - som han lovte skulle bli forkortet. Han nevnte bestemte begivenheter som skulle skje før hans gjenkomst, og angav tiden da den første skulle finne sted: «Men i de dager, etter denne trengselstid, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys.» AoO7 263.5

De 1260 dager, eller år, endte i 1798. Et kvart århundre tidligere hadde forfølgelsen nesten opphørt. Så skulle solen bli formørket. Dette skjedde 19. mai 1780. AoO7 263.6

Et av de merkeligste og hittil uoppklarte fenomener er den mørke dagen, den 19. mai 1780, da det fant sted en uforklarlig solformørkelse over store deler av Ny-England. ¹⁸ AoO7 263.7

Et øyenvitne i staten Massachusetts beskrev hendelsen slik: «Morgenen var klar og fin, men snart skyet det over. Fra de mørke, truende skyene begynte det å lyne og tordne, og det regnet litt. Ved nitiden letnet det, og skyene fikk et messingeller kobberfarget skjær, mens jord, fjell, trær, hus, vann og mennesker så helt annerledes ut i dette merkelige, unaturlige lyset. Litt senere bredte en tung, svart sky seg over hele himmelhvelvingen, unntatt en smal rand i horisonten, og det ble like mørkt som det pleier å være klokken ni en sommerkveld. ... AoO7 263.8

Folk ble engstelige og urolige og grepet av ærefrykt. Kvinner stod i dørene og speidet ut over det mørke landskapet. Mennene kom hjem fra arbeidet ute på åkeren, snekkeren la fra seg verktøyet, smeden forlot smien og kjøpmannen disken. Skolene sluttet, og skjelvende løp barna hjem. Folk som var på reise, tok inn på nærmeste gård. «Hva vil nå skje?» var spørsmålet alle var opptatt av. Det var som om en orkan var i ferd med å feie inn over landet, eller som om det var verdens ende. AoO7 264.1

Lys ble tent, og peisilden skinte like klart som på en høstkveld uten måne. Hønsene satte seg til å sove på vaglet, og kyrne samlet seg ved grindene og rautet. Froskene kvekket, fuglene kvitret for kvelden og flaggermusene fløy omkring. Men menneskene visste at det ennå ikke var natt. ... AoO7 264.2

Mange steder ble det kalt sammen til gudstjeneste. Teksten for de improviserte prekener viste at mørket var forutsagt i Bibelen. ...Mør ket var tettest like etter klokken el-leve.» ¹⁹ AoO7 264.3

«De fleste steder var det så mørkt at folk ikke kunne se hva klokken var. De kunne heller ikke spise eller gjøre husarbeid uten å tenne lys. ... Mørket dekket et forbausende stort område. Det kunne observeres så langt øst som til Falmouth, og i vest til de fjerneste deler av Connecticut og til Albany. Mot syd strakte det seg helt til kysten, og så langt nord som det fantes amerikanske bosettinger.» ²⁰ AoO7 264.4

Et par timer før kveldstid ble det tette mørket avløst av en delvis klar himmel, og solen ble synlig, selv om den enda var dekket av en tung, tett tåke. Etter solnedgang ble himmelen igjen overskyet, og det ble ganske snart mørkt. Mørket om natten var ikke mindre uvanlig og skrekkinngytende enn det hadde vært om dagen. Til tross for at det var nesten fullmåne, var det umulig å se uten kunstig lys. Fra nabohusene eller på litt avstand kunne lyset så vidt skimtes som gjennom et slags egyptisk mørke. ²¹ AoO7 264.5

Et øyenvitne uttalte: «Jeg kunne ikke la være å tenke på at dersom hvert eneste lysende legeme i uni-verset var dekket av ugjennomtren-gelige skygger eller helt fjernet, kunne mørket ikke ha vært tettere.» ²² Selv om det var fullmåne ved nitiden, klarte ikke måneskinnet på noen måte å fortrenge det dødlignende mørke. Etter midnatt forsvant mørket, og da månen endelig kom til syne, var den rød som blod. AoO7 264.6

Den 19. mai 1780 blir i historien omtalt som «den mørke dagen». Helt siden Moses’ tid kjenner man ikke til et mørke så ugjennomtrengelig og utbredt og av så lang varighet. Skildringen som øyenvitner gav, er bare et ekko av Herrens ord som profeten Joel skrev ned to og et halvt tusen år tidligere: «Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende.» ²³ AoO7 265.1