Alfa og Omega 7

Bartolomeus-natten

Men aller mørkest i den lange rekken av forbrytelser, frykteligst blant de djevelske handlinger i alle de redselsfulle århundrer, var Bartolomeus-natten (24. august 1572). Ennå blir man fylt med gru når man tenker på dette feige og fryktelige overfallet. Tilskyndet av prester og prelater gav kongen av Frankrike sitt samtykke til denne redselsfulle udåd. En klokke som kimte i nattestillheten, var signalet til massak-ren. Tusenvis av protestanter som sov rolig i sine hjem fordi de stolte på kongens æresord, ble uten varsel grepet og myrdet med kaldt blod. AoO7 233.2

Likesom Kristus var den usynlige leder for sitt folk da de drog ut fra slaveriet i Egypt, var Satan den usynlige leder for sine undersåtter i I denne udåd som mangfoldiggjorde tallet på martyrer. I sju dager varte massakren i Paris, der de første tre dager var preget av ubeskrivelig villskap. Den var ikke begrenset til selve byen, men etter ordre fra kongen fortsatte den i alle provinser og byer der det fantes protestanter. Det ble ikke tatt hensyn til kjønn eller alder. Hverken spedbarn eller oldinger ble spart. Adelsmann og bonde, gammel og ung, mor og barn ble sablet ned. I to måneder varte massakren i Frankrike. Sytti tusen av nasjonens beste borgere ble ofret. AoO7 233.3

Da nyheten om massakren nådde Rom, var geistlighetens jubel grenseløs. Kardinalen av Lorraine belønnet budbæreren med tusen dukater, og kanonen på St. Angelo tordnet en gledessalutt. Klokkene kimte fra hvert eneste kirketårn, og festbål forvandlet natt til dag. I spissen for kardinaler og andre høye kirkemenn gikk Gregor 13. i et langt opptog til St. Louis-kirken, der kardinalen av Lorraine messet Te Deum. En medalje ble preget til minne om mas-sakren. I Vatikanet kan man ennå se tre freskomalerier av Vasari, som fremstiller angrepet på admiral Caspard de Coligny. Videre kong Karl 9. som sammen med sine rådgivere planla blodbadet, og endelig selve massakren. Fra paven fikk kongen tilsendt Den gylne rose, og fire måneder etter massakren hørte han med tilfredshet en preken av en fransk prest som talte om «den dagen, så full av glede og lykke, da den hellige far mottok kunngjøringen og under høytidelig seremoniell gikk for å takke Gud og St. Louis».¹² AoO7 233.4