Alfa og Omega 7

En slående oppfyllelse

Ifølge profetordet ville det like før 1798 stå frem en demonisk makt som førte krig mot Bibelen. Landet der de to vitner på den måten skulle bli brakt til taushet, ville bære preg av faraos ateisme og Sodomas umoral. AoO7 230.2

Frankrikes historie er den nøyaktigste og mest slående oppfyllelse av denne profetien. Under revolusjonen i 1793 hørte verden for første gang at en forsamling av personer som var født og oppvokst i et sivilisert land, og som hadde påtatt seg å styre en av Europas mest fremtredende stater, avviste den mest opphøyede sannhet som mennesker kan få del i, idet de samstemmig fornektet eksistensen av en guddom. ⁷ AoO7 230.3

Frankrike var den eneste nasjon i verden som kunne dokumentere å ha gått til åpent opprør mot universets skaper. Det har vært og vil fortsatt være mange gudsbespottere og ateister både i England, Tyskland, Spania og andre steder. Men Frankrike inntar en særstilling i verdenshistorien som det første landet der nasjonalforsamlingen har erklært at det ikke finnes noen Gud, og der hele befolkningen i hovedstaden og et stort flertall utenfor resultat av brudd på Guds lov, viste seg særlig i form av usedelighet. Denne synden skulle også være et fremherskende trekk hos den nasjonen som svarer til beskrivelsen i bibelteksten. danset og sang av glede da de mottok kunngjøringen. ⁸ AoO7 230.4

Frankrike hadde også de kjenne-tegn som særpreget Sodoma. Revolusjonstiden kunne oppvise en moralsk fordervelse lik den som førte til undergang for Sodoma og Gomorra. Den franske nasjonens ateisme blir fremstilt sammen med tøylesløsheten, slik profetien påviser. AoO7 231.1

I nøye sammenheng med lovene om religionen var loven om ekteskapet - den helligste forening som mennesker kan inngå, og som så sterkt bidrar til stabilitet i samfunnet. Den ble her redusert til bare en borgerlig kontrakt av midlertidig art som to personer kunne inngå og oppløse etter behag. ...Dersom de-moner hadde satt seg fore å finne den mest effektive metoden for å tilintetgjøre alt som er høyverdig, vakkert eller varig i familielivet, så de kunne være sikre på at virkningen av dette skulle fortsette fra slektledd til slektledd, kunne de ikke ha funnet en mer effektiv plan enn å bryte ned ekteskapet. ... Den kvinnelige skuespilleren Sophie Arnoult, som var kjent for sitt vidd, karakte riserte republikkens ekteskapslovgivning som «tøylesløshetens sak ramente». ⁹ AoO7 231.2

«Der hvor deres Herre ble korsfestet.» Også denne del av profetien ble oppfylt i Frankrike. Ikke i noe annet land kom fiendskapet mot Kristus klarere til uttrykk. Ikke i noe annet land møtte sannheten en mer bitter og grusom motstand. I den forfølgelsen som Frankrike satte i verk mot evangeliets tilhengere, ble Kristus korsfestet gjennom sine etterfølgere. AoO7 232.1

I århundrer hadde de troendes blod flytt. Mens valdenserne ofret livet i Piemonte-fjellene for «Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd», bar albigenserne i Frankrike frem et lignende vitnesbyrd om sannheten. Under reformasjonen ble tilhengerne drept etter grusom tortur. Konger og adelsmenn, kvinner av høy byrd og unge piker, nasjonens stolthet, frydet seg over martyrenes lidelser. I kampen for menneskenes helligste rettigheter blødde de tapre hugenottene på mange slagmarker. Protestantene ble regnet som fredløse. Det ble utlovt belønning for å gripe dem, og de ble jaget som ville dyr. AoO7 232.2

«Menigheten i ødemarken», de få etterkommerne av de første krist ne som enda på 1700-tallet eksis terte i Frankrike, skjult mellom fjel lene i sør, holdt fremdeles fast på si ne fedres tro. Når de om natten dristet seg til å komme sammen oppe i fjellene eller på øde vidder, ble de jaget av ryttere og slept i fangenskap som galeislaver på livstid. De fineste, beste og mest begavede fransk menn ble lagt i lenker og torturert sammen med tyver og drapsmenn. ¹⁰ AoO7 232.3

Andre, som fikk en mer human behandling, ble uten videre skutt mens de ubevæpnet og hjelpeløse falt på kne i bønn. Hundrevis av gamle menn, forsvarsløse kvinner og uskyldige barn lå døde igjen på jorden der de hadde holdt møte. Folk som streifet langs fjellsidene eller giennom skogene der disse menneskene hadde pleid å samles, kunne ofte «for hvert fjerde skritt de tok, oppdage lik som lå i gresset eller hang i trærne». Landet deres, som var ødelagt av sverd, øks og bål, «var blitt omgjort til en eneste stor, dyster ørken». AoO7 232.4

Disse grusomhetene foregikk ikke i en mørk tidsalder, men i Ludvig 14.s glansfulle æra. Vitenskap og litteratur blomstret, og hoffets og hovedstadens geistlighet var lærde og veltalende menn som gav seg ut for å være ydmyke og menneskevennlige.» ¹¹ AoO7 233.1