Alfa og Omega 4

Intens Messias-forventning

På denne tiden holdt de hedenske religionssystemer på å miste sitt grep på folk. Mange var trette av skuespill og fabler. De lengtet etter en religion som kunne tilfredsstille sjelen. Selv om sannhetens lys syntes å ha blitt borte for menneskene, fantes det noen som ventet på lys, og som var fylt av forvirring og sorg. De tørstet etter kunnskap om den levende Gud og etter en forsikring om et liv bak død og grav. AoO4 23.1

Etter hvert som jødene hadde for-latt Gud, var troen blitt svekket, og håpet hadde nesten opphørt å kaste lys over fremtiden. Profetenes ord ble ikke forstått. For folkemassene var døden et mysterium som de fryktet. Bak den var det uvisshet og mørke. Det var ikke bare mødrenes jam- merskrik i Betlehem som lød for pro-feten, men også et fortvilt rop fra menneskeheten gjennom århundrer. Røsten ble hørt i Rama, «gråt og høy-lytt klage: Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. For de er ikke mer”. ⁴ I «dødens land og skygge» satt mennesker uten å finne trøst. Med lengselsfulle blikk speidet de etter at befrieren skulle komme, da mørket skulle spres og fremtidens hemmelighet bli klarlagt. AoO4 23.2

Utenfor det jødiske folk var det noen som forutsa at en guddommelig lærer skulle komme. Disse mennes-kene søkte etter sannhet, og de ble ledet av Guds Ånd som inspirerte dem. Gang på gang stod det frem slike lærere som var som stjerner på en mørk natthimmel. Deres profetiske ord tente håp hos tusener i den hedenske verden. AoO4 23.3

I århundrer hadde Skriften vært oversatt til gresk som den gang ble brukt overalt i romerriket. Jødene var spredt vidt omkring, og deres for-ventning om at Messias skulle komme, var i noen grad også hedningenes. Blant dem som jødene betraktet som hedninger, fantes det noen som forstod profetiene om Messias bedre enn lærerne i Israel. Det var noen som håpet at han skulle komme som befrier fra synd. Filosofer var ivrige etter å granske jødenes gåtefulle reli- gionssystem. Men jødenes religiøse fanatisme hindret spredningen av ly-set. Fordi de var så fast bestemt på å opprettholde skillet mellom dem selv og andre folkeslag, var de uvillige til å la dem få del i den kunnskap de frem-deles hadde om symbolene i deres gudstjeneste. Den sanne fortolkeren måtte komme. Han som alle disse symboler var forbilder på, måtte for-klare betydningen av dem. AoO4 23.4

Gud hadde talt til verden gjennom naturen, gjennom forbilder og sym-boler og gjennom patriarker og pro-feter. Han måtte undervise mennes-kene på deres eget språk. Han som var paktens formidler, måtte selv tale. Hans røst måtte høres i hans eget tempel. Kristus måtte komme for å tale på en måte som ville bli klart og tydelig forstått. Han som var sannhetens opphav, måtte skille sannheten fra menneskelige utsagn som hadde gjort den virkningsløs. Guds rikes natur og frelsesplanen måtte forklares tydelig, og lærdommene fra Det gamle testa-mente måtte fremholdes i full ut-strekning. AoO4 23.5

Blant jødene fantes det enda noen trofaste etterkommere av de hellige slekter som hadde bevart kunnskapen om Gud. De håpet fremdeles på det løfte som var gitt til fedrene. De styrket sin tro i den forsikring som ble gitt ved Moses: «Herren Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre. Og dere skal høre på alt han sier til dere.” Videre leste de hvordan Herren ville salve en til «å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker», og «rope ut et nådens år fra Herren». De leste om hvordan han ville få «utbredt retten på jorden”, og at «fjerne kyster venter på hans lære». «Mot ditt lys skal folkeslag vandre, konger skal gå mot din solrenningsglans.» ⁵ AoO4 24.1

Jakobs utsagn på dødsleiet fylte dem med håp: «Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer.” Israels stadig minkende makt vitnet om at Messias’ komme var nær. Daniels profeti skildret hans vidunderlige herredømme over et rike som skulle følge etter alle jordiske riker. Det skal aldri i evighet gå til grun-ne, hadde profeten sagt. ⁶ Selv om bare få forstod arten av Kristi misjon, hersket det likevel en vidt utbredt for-ventning om en mektig fyrste som skulle opprette sitt rike i Israel, og som skulle frigjøre alle folk. AoO4 24.2