Alfa og Omega 4

«Din tro har frelst deg”

Underveis til synagogeforstande- rens hjem hadde Jesus i mengden av mennesker truffet en stakkars kvinne som i tolv år hadde lidd under en syk-dom som gjorde hennes liv til en byrde. Hun hadde brukt alt hun eide til leger og medisiner, bare for å bli erklært uhelbredelig. Men hun fikk nytt håp da hun hørte om de helbredelser Kristus utførte. Hun var overbevist om at hvis hun bare kunne komme til ham, ville hun bli helbredet. Svak og lidende kom hun til sjøbredden hvor han underviste. Hun forsøkte å trenge seg frem gjennom mengden, men forgje-ves. Hun fulgte etter ham fra Levi- Matteus’ hus, men fremdeles var hun ute av stand til å få kontakt med ham. Hun hadde begynt å gi opp håpet da han i folkemengden kom i nærheten av henne. AoO4 296.3

Den gylne anledningen var kommet. Hun var like i nærheten av den store legen! Men i all forvirringen kunne hun ikke få snakke med ham eller få mer enn et flyktig glimt av ham. Av frykt for å miste sin eneste anledning til å bli helbredet, trengte hun seg frem mens hun sa til seg selv: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» Idet han gikk forbi, rakte hun ut hånden og klarte så vidt å røre ved kanten av klærne hans. Men i det øyeblikket visste hun at hun var blitt helbredet. I denne ene berøringen var hele hennes livs tro konsentrert. I samme stund forsvant hennes smerte og svakhet, og hun fikk ny kraft og en fullkommen helse. AoO4 296.4

I dyp takknemlighet forsøkte hun nå å trekke seg tilbake fra mengden. Men plutselig stanset Jesus, og folket gjorde det samme. Han snudde seg, så seg omkring og spurte med en stemme som hørtes tydelig gjennom larmen fra folkemengden: «Hvem rørte ved klærne mine?” Folket reagerte med forbausede blikk. All den stund han ble skubbet fra alle kanter og puffet hit og dit i trengselen, syntes dette å være et merkelig spørsmål. AoO4 296.5

Peter, som alltid var parat til å uttale seg, sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg?» Jesus svarte: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.» Han kunne kjenne forskjell på en troens berøring og en tilfeldig berøring av den likegyldige mengden. En slik tillit skulle ikke overses. Til denne beskjedne kvinnen ville han tale trøstens ord som skulle bli et gledens kildevell for henne, og som ville være en velsignelse for hans etterfølgere til tidens slutt. AoO4 296.6

Med blikket vendt mot kvinnen in-sisterte han på å få vite hvem det var som hadde rørt ved ham. Da hun inn-så at det var nytteløst å forsøke å skjule seg, kom hun skjelvende frem og kastet seg ned foran ham. Mens hun gråt av takknemlighet, fortalte hun om sin lidelse, og hvordan hun nå hadde fått lindring. Mildt og vennlig sa Jesus: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.» Han gav ingen anledning til den overtro at det var legende kraft i selve berøringen av klærne hans. Det var ikke gjennom den ytre kontakt at helbredelsen had-de skjedd, men ved den tro som grep fatt i hans guddommelige makt. AoO4 297.1

Den forundrede menneskemengden som trengte seg tett inn på Kristus, merket ikke den livgivende kraften. Men da den syke kvinnen rakte frem hånden for å røre ved ham i tro på at hun ville bli helbredet, merket hun den legende kraften. Slik er det også med de åndelige ting. A snakke om gudstro på en tilfeldig måte, eller å be uten hunger i sjelen og uten levende tro, er til ingen nytte. AoO4 298.1