Alfa og Omega 4

Gå og fortell!

Men helt andre følelser rørte seg i de besatte som var blitt helbredet. De ønsket inderlig å være sammen med sin velgjører. I hans nærhet kjente de seg trygge for de onde ånder som hadde plaget dem og ødelagt deres menneskeverd. Da Jesus var i ferd med å gå om bord i båten, holdt de seg tett ved siden av ham. De knelte ned for ham og tryglet ham om å få være hos ham så de alltid kunne lytte til hans ord. Men Jesus påla dem å gå hjem og fortelle hvor store ting Gud hadde gjort for dem. AoO4 292.1

Her var det et arbeid de skulle gjøre. De skulle gå til de hedenske hjemmene og fortelle om den velsignelsen de hadde mottatt fra Jesus. Det var hardt for dem å rive seg løs fra Frelseren. De ville sikkert møte store vanskeligheter i omgangen med sine hedenske lands-menn. Deres langvarige isolasjon fra andre mennesker syntes å ha gjort dem uskikket til den gjerningen han hadde pålagt dem. Men så snart Jesus viste dem hva som var deres plikt, var de villige til å lyde. De fortalte ikke bare sin egen familie og sine naboer om Jesus, men de drog gjennom hele Dekapolis, og overalt kunngjorde de hans makt til å frelse og fortalte hvordan han hadde befridd dem fra de onde ånder. Ved å gjøre dette ville de f å en større velsignelse enn de ville fått om de bare av hensyn til egen fordel var blitt hos ham. Det er ved å arbeide for å spre frelsens glade budskap at vi kommer i Frelserens nærhet. AoO4 292.2

De to besatte som var blitt helbre-det, var de første misjonærer Kristus sendte ut for å forkynne evangeliet i traktene ved Dekapolis. Disse men-nene hadde bare hørt Kristi undervisning noen få øyeblikk. De hadde aldri hørt en eneste preken fra ham. De kunne ikke undervise folk slik som disiplene var i stand til, de som daglig hadde vært sammen med Jesus. Men de var i seg selv vitnesbyrd om at Jesus var Messias. De kunne fortelle hva de visste, hva de selv hadde sett, hørt og opplevd av Kristi kraft. Det er hva enhver kan gjøre når hjertet er blitt berørt av Guds nåde. Slik skrev Johannes, den disippelen som Jesus elsket: «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre oyne, det vi så og våre hender tok på, ...om livets ord. ...Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere.» ⁴ AoO4 292.3

Som vitner for Kristus skal vi fortelle det vi vet, det vi selv luar sett, hørt og følt. Hvis vi har fulgt Jesus skritt for skritt, vil vi ha noe livsaktuelt å fortelle om den måten han har ledet oss på. Vi kan fortelle hvordan vi har prøvd hans løfter og funnet at de er til å stole på. Vi kan vitne om hva vi har opplevd av Kristi nåde. Det er dette han ber oss vitne om, og uten det går verden til grunne. AoO4 292.4

Selv om folk i Gadarener-landet ikke hadde tatt imot Jesus, lot han dem ikke bli i det mørket de hadde valgt. Da de oppfordret ham til å dra bort, hadde de enda ikke hørt ham tale. De var uvitende om det de forkastet. Derfor sendte han igjen lyset til dem, og det gjennom personer de ikke kunne nekte å høre på. AoO4 293.1

Ved å være årsak til at svinene om-kom hadde Satan til hensikt å vende folket bort fra Frelseren og hindre at evangeliet ble forkynt der i området. Men nettopp denne hendelsen satte hele landet i bevegelse som ikke noe annet kunne ha gjort, og rettet opp-merksomheten mot Jesus. Selv om han drog bort, ble de som han hadde helbredet, tilbake som vitner om hans makt. De som hadde vært redskaper for mørkets fyrste, ble lysets kanaler, budbærere for Guds Sonn. Menneskene undret seg når de lyttet til de un-derfulle nyhetene. En dor ble åpnet for evangeliet overalt i dette området. Da Jesus drog tilbake til Dekapolis, st rømmet folk sammen omkring ham. I tre dager kunne ikke bare folk i en enkelt landsby høre budskapet om frelse, men tusener fra hele distriktet der omkring. Selv demonenes makt er under Frelserens kontroll, og det onde blir vendt til det gode. AoO4 293.2