Alfa og Omega 5

«Hun gjorde det hun kunne”

Maria hørte disse kritiske bemerk-ninger. Hjertet skalv i henne. Hun var redd for at søsteren ville klandre henne for ødselhet. Kanskje også Mesteren ville synes hun hadde vært ubetenksom! Hun var nettopp i ferd med å liste seg bort uten å si et ord til unn-skyldning, da hun hørte at Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne?» Han så at hun var forlegen og ulykkelig, og han visste at i denne tjenerhandling hadde hun vist sin takknemlighet for at hennes synder var tilgitt, og det han sa, gjorde henne godt. Han hevet stemmen så den overdøvet mumlingen fra kritikerne, og sa: «Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid. Hun gjorde det hun kunne, og salvet på forhånd mitt legeme til gravferden.» AoO5 112.2

Denne velluktende gaven som Maria hadde tenkt å salve Jesu døde legeme med, øste hun ut over ham mens han enda var i live. Ved gravferden kunne duften bare ha fylt gravhulen. Nå gledet den ham med sin forsikring om hennes troskap og kjærlighet. Josef fra Arimatea og Nikodemus tilbod ikke sin kjærlighetsgave mens Jesus var i live. Sorgfulle kom de med kostbare oljer til hans døde legeme. Og kvinnene som hadde med seg salve til graven, oppdaget at deres ærend var forgjeves, for han var oppstått. Men Maria, som oste sin kjærlighet ut over Frelseren mens han var klar over hen-nes hengivenhet, salvet ham til hans gravferd. Da han var omgitt av morke under sin store prove, hadde han med seg minnet om denne handling, et pant på den kjærlighet som hans gjenløste ville vise ham i all evighet. AoO5 112.3

Mange bringer kostbare gaver til de døde. Når de står ved det døde lege-met, er det lett å si mange kjærlige ord. Ømhet, påskjønnelse og hengi-venhet blir ødslet på en som hverken ser eller hører. Hvis alle disse ordene var blitt uttalt mens den som var trett og nedtrykt, virkelig trengte dem, mens øret kunne hore og hjertet kunne fole, ville deres vellukt ha vært til stor gagn og glede. AoO5 113.1