Alfa og Omega 5

Judas viser ansikt

Maria hadde prøvd å unngå opp-merksomhet. Det hun gjorde, kunne kanskje ha skjedd uten at noen la merke til det. Men salveduften fylte rommet så alle ble oppmerksomme på hva som hadde skjedd. Judas så på denne handlingen med stort mishag. I stedet for å vente og høre hva Jesus ville si om saken, begynte han å hviske sin beklagelse til alle i nærheten, og bebreidet Jesus fordi han tillot en slik ødselhet. På en underfundig måte kom han med antydninger som var egnet til å vekke misnøye. AoO5 111.1

Judas tok seg av disiplenes penge-saker. I hemmelighet hadde han tatt av pengene til eget bruk, slik at be-holdningen ble redusert til et minimum. Han var ivrig etter å få tak i alt han kunne komme over. Ofte ble noen av pengene brukt til hjelp for de fattige. Når noe ble kjøpt som Judas mente ikke var nødvendig, kunne han si: Hvorfor denne ødselhet? Hvorfor ble ikke prisen for dette lagt i posen og brukt til de fattige? AoO5 111.2

Det Maria nå gjorde, var en så åpenbar motsetning til hans selviskhet at det var til skam for ham. Man prøvde derfor som vanlig å komme med et verdig motiv for sine innven-dinger mot hennes gave. Henvendt til disiplene spurte han: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? » Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Judas hadde ikke noen omtanke for de fattige. Hvis Marias salve var blitt solgt, og beløpet overlatt til ham å forvalte, ville de fattige ikke fått noe godt av det. AoO5 111.3

Judas hadde høye tanker om sine lederevner. Han mente at han hadde langt bedre forstand på pengesaker enn de andre disiplene. Og han hadde fått dem til å mene det samme. Han hadde vunnet deres tillit og hadde en sterk innflytelse over dem. De hadde latt seg narre av hans angivelige om-sorg for de fattige. Hans listige antyd-ninger fikk dem derfor til å se med mistillit på Marias hengivenhet. En hviskende mumling spredte seg rundt bordet: «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.” AoO5 112.1