Alfa og Omega 5

Han deltar i løvhyttefesten

I mellomtiden var Jesus ubemerket kommet til Jerusalem. For å unngå folk som var på reise til byen, hadde han valgt en vei der det var mindre ferdsel. Hadde han sluttet seg til en av karavanene som var på vei opp til høytiden, ville han ha tiltrukket seg offentlig oppmerksomhet når han kom inn i byen. En folkedemonstrasjon i hans favor ville ha satt myndighetene opp mot ham. For å unngå dette valgte han å reise alene. AoO5 14.4

Midt i høytiden mens interessen for ham var på topp, gikk han inn i tempelforgården rett for øynene på fol-kemengden. På grunn av hans fravær ved høytiden var det blitt hevdet at han ikke våget å utsette seg for prestenes og rådsherrenes makt. Alle ble overrasket da han kom. All tale var forstummet. Alle undret seg over hans verdige og modige opptreden midt blant mektige fiender som ønsket ham av dage. AoO5 16.1

Mens Jesus stod der som midt-punktet for hele den veldige forsam-lingens oppmerksomhet, talte han til dem på en måte som ikke noe mennes-ke før hadde gjort. Det han sa, viste at hans kjennskap til Israels lover og skikker, til offertjenesten og til profe-tenes undervisning, langt overgikk prestenes og rabbinernes. Han brøt igjennom formalismens og tradisjonens barrierer. Livet etter dette med alt hva det innebærer syntes å ligge utbredt foran ham. Han som så Den Usynlige, talte med myndighet om det jordiske og det himmelske, det menneskelige og det guddommelige. AoO5 16.2

Hans tale var ytterst klar og over-bevisende. Slik som i Kapernaum var folk også her slått av forundring over hans lære, «for han talte med myn-dighet”. ⁵ Gjentatte ganger advarte han tilhørerne mot den ulykke som ville ramme alle som forkastet de vel-signelser han kom for å bringe. Man hadde gitt dem ethvert mulig bevis på at han var utgått fra Gud, og hadde gjort enhver mulig anstrengelse for å lede dem til omvendelse. Hans eget folk ville ikke forkaste ham og ta livet hans hvis han kunne redde dem fra å gjøre seg skyldig i en slik handling. AoO5 16.3

Alle undret seg over hans kjennskap til loven og profetiene, og spørsmålet gikk fra den ene til den andre: «Hvor har han sin lærdom fra, han som selv ikke har fått noen opplæring?» Ingen ble betraktet som kvalifisert til å undervise i religion hvis han ikke hadde studert i rabbinernes skoler. Både Jesus og døperen Johannes var blitt fremstilt som uvitende fordi de ikke hadde fått denne opplæring. De som hørte dem, var forbauset over deres kjennskap til Skriften, da de aldri var blitt «opplært». Sant nok var de ikke opplært av mennesker, men himmelens Gud var deres lærer. Og fra ham hadde de fått den mest opphøyde visdom. AoO5 16.4

Mens Jesus talte i tempelforgården, var folket som trollbundet. Nettopp de som var mest voldsomme mot ham, kjente seg maktesløse når det gjaldt å skade ham. I øyeblikket var alle andre interesser glemt. AoO5 16.5