Alfa og Omega 5

Jesus nøler med å komme

Mens Josefs sønner forberedte seg til å overvære løvhyttefesten, så de at Jesus slett ikke foretok seg noe som tydet pA at han hadde til hensikt A være med. Med uro fulgte de ham med øy-nene. Siden helbredelsesunderet ved Betesda hadde han ikke vært til stede ved de nasjonale høytider. l7or å unngå unødig konflikt med lederne i Je-rusalem, hadde han begrenset sin virksomhet til Galilea. Hans tilsyne-latende forsømmelse av de store reli-giøse sammenkomster, og det fiend-skap som prestene og rabbinerne la for dagen mot ham, var årsak til rådvillhet blant folket. Det var også tilfelle når det gjaldt hans disipler og slektninger. AoO5 12.5

I sin undervisning la han vekt på de velsignelser som følger av lydighet mot Guds lov. Likevel syntes det som om han selv var likegyldig med den tjenesten som Gud hadde innstiftet. Han hadde omgang med tollere og andre med dårlig omdømme. Dessuten viste han ringeakt for rabbinernes skikker og tok seg den frihet å til-sidesette de tradisjonelle krav som hadde med sabbaten å gjøre. Alt dette som syntes å sette ham i et motset-ningsforhold til de religiøse ledere, vakte stor undring. AoO5 13.1

Hans brødre mente at det var galt av ham å ta avstand fra de innfly-telsesrike og lærde menn i landet. De mente at disse måtte ha rett, og at Jesus gjorde feil når han satte seg opp mot dem. Men de hadde vært vitne til hans ulastelige liv, og selv om de ikke stilte seg i klasse med disiplene hans, hadde de gjerninger han utførte, gjort et dypt inntrykk på dem. Hans popularitet i Galilea tilfredsstilte deres ærgjerrighet. De håpet fremdeles at han ville vise sin makt på en slik måte at det ville få fariseerne til å inn-se at han var den han utgav seg for å være. Hva om han virkelig var Messi-as, Israels fyrste! De nøt denne tanken med stolt tilfredshet. AoO5 13.2

Så ivrig opptatt var brødrene hans av dette, at de tilskyndet ham til å dra opptil Jerusalem. De sa til ham: «Dra bort herfra og reis til Judea, så også disiplene dine kan få se de gjerninger du gjør! For ingen virker i det skjulte, hvis han vil bli kjent. Når du nå gjør slike gjerninger, så stå fram for all verden!” Denne talemåten var et ut-trykk for tvil og vantro. De mente han var feig og svak. Dersom han visste at han var Messias, hvorfor da denne merkelige tilbakeholdenhet og mangel på handling? Hvis han virkelig hadde en slik makt, hvorfor da ikke freidig gå opp til Jerusalem og hevde sine krav? Hvorfor ikke utføre slike underfulle gjerninger i Jerusalem som det forlyder at han har gjort i Galilea? Gjem deg ikke bort i de øde områdene, sa de, hvor du utfører dine mektige gjerninger til gagn for uvi-tende bønder og fiskere. Stå frem i hovedstaden! Få støtte hos prestene og rådsherrene, og foren nasjonen ved å opprette det nye riket! AoO5 13.3

Jesu brødre resonnerte ut fra de selviske motiver som så ofte finnes hos dem som gjerne vil vise seg frem. Det er denne holdning som verden er preget av. De var fortørnet over at Jesus ikke hadde søkt en jordisk trone, men hadde erklært om seg selv at han var livets brød. De ble dypt skuffet da så mange av disiplene forlot ham. Selv vendte de seg bort fra ham for å unngå det kors å skulle anerkjenne det som hans gjerninger viste — at han var Gud Sønn. AoO5 13.4

Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid. Verden kan ikke hate dere, men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerningcr er onde. Dere kan dra opp til høytiden; jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke kommet.” Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea. Hans brødre hadde snakket til ham i en myndig tone og gitt ham den kursen han burde følge. Han lot deres irettesettelse falle tilbake på dem selv ved ikke å stille dem i klasse med sine selvfornektende disipler, men med verden. «Verden kan ikke hate dere,” sa han, «men meg hater den, fordi jeg vitner om at dens gjerninger er onde.” Verden hater ikke dem som har verdens ånd. Den elsker dem som sine egne. AoO5 14.1

For Kristus var ikke verden et sted til makelighet og selvopphøyelse. Han var ikke ute etter en anledning til å gripe dens makt og dens ære. Den tilbød ham ingen slik belønning. Den var det stedet hans Far hadde sendt ham til. Han var kommet for å gi verden liv, så gjenløsningens store plan kunne bli gjennomført. Han var i ferd med å utføre sin gjerning for den falne menneskehet. Men han skulle ikke være overmodig, ikke kaste seg ut i fare, ikke fremskynde en krise. Hver begivenhet i hans misjon hadde sin fasuatte tid. Han måtte vente tålmodig. Han visste at han ville bli utsatt for verdens hat, og at den gjerning han gjorde, ville føre til hans død. Men å utsette seg for dette før tiden var ikke i samsvar med hans Fars vilje. AoO5 14.2

Fra Jerusalem hadde ryktet spredt seg overalt hvor det fantes jøder. Selv om han i mange måneder ikke hadde vært til stede ved høytidene, var interessen for ham ikke blitt mindre. Mange hadde kommet langveisfra til løvhyttefesten i håp om å få se ham. Ved begynnelsen av høytiden var det mange som spurte etter ham. Fariseerne og rådsherrene ventet på at han skulle komme, i håp om å få anledning til å fordømme ham. De spurte ivrig: «Hvor er han?» Men ingen visste noe. Han var den som alle først og fremst tenkte på. Ingen våget å aner-kjenne ham som Messias av frykt for prestene og rådsherrene. Likevel fore-gikk det overalt alvorlige drøftelser som gjaldt ham, men det skjedde i stillhet. Mange mente at han var sendt fra Gud, mens andre beskyldte ham for å villede folket. AoO5 14.3