Alfa og Omega 5

«Jesus fra Nasaret, jødenes konge”

Så snart Jesus var naglet til korset, ble det loftet opp av sterke menn, og med stor voldsomhet støtt ned der hvor det var gjort plass til det. Dette påførte Guds Sønn de største smerter. Pilatus hadde fått laget en innskrift på hebraisk, gresk og latin som ble festet til korset over Jesu hode. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. AoO5 300.1

Denne innskriften irriterte jødene. Ved Pilatus’ domstol hadde de ropt: «Korsfest ham!» «Vi har ingen annen konge enn keiseren.” De hadde erklært at den som anerkjente noen annen konge, var forræder. Pilatus gav skriftlig uttrykk for den tanken de selv hadde ytret. Det ble ikke nevnt noen annen forbrytelse enn at Jesus var jødenes konge. Innskriften var en faktisk erkjennelse av jødenes troskap overfor romermakten. Den erklærte at enhver som måtte gjøre krav på å være Israels konge, ville de anse for å ha fortjent døden. Prestene hadde gått for langt. Da de sammensverget seg og planla å drepe Kristus, hadde Kaifas erklært at det beste var at én mann døde for å redde nasjonen. Nå kom deres hykleri for dagen. For å kunne fjerne Jesus hadde de endog vært villige til å ofre sin nasjonale eksistens. AoO5 300.2

Prestene innså hva de hadde gjort, og bad Pilatus om å forandre inn-skriften. De sa: «Skriv ikke jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.» Men Pilatus var harm over seg selv på grunn av sin tidligere svak-het, og han nærte en grundig forakt for de listige og misunnelige prestene og rådsherrene. Han svarte kaldt: «Det jeg skrev, det skrev jeg.” AoO5 300.3

En høyere makt enn Pilatus og jø-dene hadde sørget for at denne inn-skriften ble satt over Jesu hode. Gud ville at den skulle vekke til ettertanke og tilskynde til å granske Skriften. Stedet hvor Kristus ble korsfestet, lå nær byen. Tusener av mennesker fra alle land var da i Jerusalem. Innskrif-ten som erklærte Jesus fra Nasaret som Messias, ville ikke unngå deres oppmerksomhet. Det var en levende sannhet skrevet av en hånd som Gud hadde ledet. AoO5 300.4

I Kristi lidelser på korset ble pro-fetiene oppfylt. Århundrer forut for korsfestelsen hadde Frelseren forut-sagt den behandling han skulle få. Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og f øtt er. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» ⁴ AoO5 300.5

Profetien om klærne hans ble opp-fylt uten råd eller innblanding hver-ken fra hans venner eller fiender. Klærne ble gitt til soldatene som had-de hengt ham på korset. Kristus horte hvordan de kranglet mens de delte klærne mellom seg. Kappen hans var vevd i ett stykke og var uten sømmer. De sa: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.” AoO5 300.6

I en annen profeti erklærte han: «Deres spott har knust mitt hjerte, så det ikke kan leges. Jeg håpet på med-ynk, men det var fåfengt, på folk som kan trøste, men jeg fant ikke noen. De hadde gift i maten min, for tørsten gav de meg eddik å drikke.» ⁵ AoO5 301.1

Det var tillatt å gi dem som led dø-den på korset, en bedøvende drikk for å døyve smertene. Den ble tilbudt Jesus, men da han hadde smakt den, ville han ikke ha den. Han ville ikke ta imot noe som kunne omtåke sinnet. Hans tro måtte bevare sitt faste holdepunkt i Gud. Dette var hans eneste styrke. Omtåkede sanser ville gi Satan en fordel. AoO5 301.2