Alfa og Omega 5
Hånet og ydmyket
Fremdeles prøvde Pilatus å redde ham. For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri.» Men selve antydningen om å frigi ham opprørte folket til et vanvittig raseri ti ganger verre enn før. «Korsfest! Korsfest ham!» ropte de. Høyere og høyere lød brølet av stormen som Pilatus hadde fremkalt ved sin ubesluttsomhet. AoO5 286.1
Utmattet av tretthet og full av sår ble Jesus pisket mens folkemengden så på. «Soldatene førte nå Jesus inn i borggården og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hylle ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De ... spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham.» Det hendte også at en hånd i ondskapsfullhet grep fatt i den rørstokken de hadde gitt ham i hånden, og slo til kronen som var satt på hodet hans, så tornene ble drevet inn i tinningene, og blodet dryppet ned over ansiktet og skjegget. AoO5 286.2
Undre dere, himler, og forferdes, du jord! Betrakt undertrykkeren og den som blir undertrykt! En mennes-kemengde som i avsindig raseri om-ringer verdens frelser! Hån og spott, og grove, gudsbespottelige eder! Den ufølsomme pøbelen kommer med ytringer om hans ringe byrd og hans be-skjedne liv. Hans krav på å være Guds Sønn blir latterliggjort. Den vulgære spøken og de fornærmende hånsord går fra munn til munn. AoO5 286.3
Satan ledet den ubarmhjertige pøbelhopen når det gjaldt deres mis-handling av Frelseren. Han ville om mulig provosere ham til å gjøre gjen-gjeld, eller få ham til å utføre et mira-kel for å utfri seg selv og dermed øde-legge frelsesplanen. En eneste flekk på Kristi liv som menneske, en eneste svikt i å holde ut den forferdelige prø-ven — og Guds lam ville ikke ha vært et fullkomment offer, og gjenløsningen av menneskene ville vært mislyk-ket. Men han som kunne kalle him-melens hærskarer til hjelp for seg, som ved et glimt av sin guddommelige majestet kunne ha drevet pøbelen bort i redsel, fant seg med fullkommen ro i den groveste hån og mishandling. AoO5 286.4
Kristi fiender hadde forlangt et mi-rakel som bevis på at han var gud-dommelig. Men de fikk et bevis som var langt større enn noe de hadde bedt om. Likesom grusomheten hos dem som torturerte Kristus, nedverdiget dem til det umenneskelige, til likhet med Satan, slik opphøyde hans yd-mykhet og tålsomhet ham over det menneskelige og beviste hans slekt-skap med Gud. Hans fornedrelse var pantet på hans opphøyelse. De smer-tens bloddråper som rant fra de for-slåtte tinninger ned i hans ansikt og skjegg, var pantet på den «gledens olje» han skulle salves med som vår øversteprest. 3 AoO5 286.5
Satan raste da han så at all den mis-handling som ble påført Frelseren, ikke hadde tvunget frem den minste klage fra ham. Selv om han hadde tatt på seg menneskets natur, ble han holdt oppe av en guddommelig sjels-styrke og vek ikke på noe punkt av fra sin Fars vilje. AoO5 287.1
Da Pilatus overgav Jesus til å bli pisket og spottet, tenkte han å kunne vekke mengdens medlidenhet. Han håpet at de ville synes det var straff nok. Han regnet med at selv prestenes hat nå ville være tilfredsstilt. Men jø-dene var skarpe nok til å oppfatte svakheten ved å straffe en person som var blitt erklært uskyldig. De visste at Pilatus forsøkte å redde fangens liv. Men de var bestemt på at Jesus ikke skulle settes fri. Pilatus lot ham bli pisket for å behage og tilfredsstille oss, tenkte de. Hvis vi presser saken frem til en avgjørelse, skal vi nok få det som vi vil. AoO5 287.2