Alfa og Omega 5

«Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen!»

Selv nå ble Pilatus ikke overlatt til å handle i blinde. Et budskap fra Gud advarte ham mot det han var i ferd med å gjøre. Som svar på Jesu bønn hadde en engel fra himmelen besøkt Pilatus’ kone, og i en drøm hadde hun sett Frelseren og samtalt med ham. Pilatus’ kone var ikke jøde. Men da hun i drømmen så Jesus, tvilte hun ikke på hans natur og misjon. Hun visste at han var himmelens fyrste. Hun så ham i forhør i rettssalen, og at hendene hans var bundet som på en forbryter. Hun så Herodes og soldatene som utførte sin fryktelige gjerning, og hun hørte prestene og rådsherrene som i misunnelse og hat overøste ham med de voldsomste anklager. Hun hørte ordene: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å do.” Hun så at Pilatus lot dem piske Jesus etter at han hadde erklært: «Jeg finner ingen skyld hos ham.» Hun hørte Pilatus avsi dommen og overgi Jesus til hans mordere. Videre så hun at korset ble reist på Golgata. Hun så jorden innhyllet i morke og horte et hemmelighetsfullt rop: «Det er fullbrakt!” AoO5 284.1

Enda et annet syn motte hennes blikk. Hun så Kristus sitte på den sto-re, hvite skyen, mens jorden ravet ute i rommet, og hans mordere flyktet for hans herlighet. Hun våknet med et redselsskrik og skrev øyeblikkelig en advarsel til Pilatus. AoO5 285.1

Mens Pilatus nølte og var uviss om hva han skulle gjøre, trengte en bud-bærer seg frem gjennom mengden og overrakte ham brevet fra hans kone. Der leste han: «Ha ikke noe å gjøre med denne uskyldige mannen! Jeg hadde onde drømmer i natt for hans skyld.” AoO5 285.2

Pilatus bleknet. Han var forvirret på grunn av sine egne motstridende følelser. Mens han nølte med å hand-le, hisset prestene og rådsherrene opp folket enda mer. Pilatus ble tvunget til å gjøre noe. Han kom nå til å tenke på en skikk som kanskje kunne tjene til at Jesus ble løslatt. Det var vanlig under denne høytiden å frigi en eller annen fange som folket ville velge. Denne skikken var et hedensk påfunn. Det fantes ikke fnugg av rettferdighet i den. Men jødene satte stor pris på den. AoO5 285.3

De romerske myndigheter hadde på denne tiden en dødsdømt fange som hette Barabbas. Denne mannen hadde påstått at han var Messias. Han hevdet at han hadde myndighet til å innføre et annet system for å få orden på forholdene i verden. For blindet av Satan påstod han at alt han kunne tilvende seg ved tyveri og ran, tilhørte ham. Ved djevelske virke-midler hadde han gjort forunderlige ting. Han hadde fått tilhengere blant folket og egget til opprør mot det ro-merske styre. Under et dekke av reli-giøs iver var han en forherdet og des-perat kjeltring, oppsatt på opprør og grusomheter. AoO5 285.4

Ved å la folket få velge mellom denne mannen og den uskyldige Jesus, tenkte Pilatus at han kunne vekke en viss sans for rettferdighet hos dem. I motsetning til prestene og rådsherrene håpet han å vinne deres sympati for Jesus. Idet han snudde seg mot folkemengden, sa han med stort alvor: «Hvem ønsker dere løslatt, Barabbas eller Jesus, han som kalles Messias?” AoO5 285.5

Lik brølet fra ville dyr kom svaret fra pøbelen: Gi oss Barabbas fri! Høyere og høyere lød ropet: Barab-bas! Barabbas! Pilatus tenkte at fol-ket kanskje ikke hadde forstått det han hadde sagt. Derfor spurte han: «Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Men de ropte igjen: «Ikke ham, men Barabbas!” «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messi-as?” spurte Pilatus. Igjen brølte den sydende mengden som demoner. Og blant dem fantes også virkelige demoner i menneskeskikkelse, og hva annet kunne en vente enn svaret: «Han skal korsfestes!» AoO5 285.6

Pilatus var bekymret. Han hadde ikke tenkt at det skulle gå så vidt. Han vek tilbake fra A overgi en uskyldig mann til den mest vanærende og gru-somme død noen kunne få. Etter at brølet av stemmer holdt opp, vendte han seg til folket og sa: «Hva ondt har han gjort?» Men saken var gatt for langt til at det nyttet å argumentere. Det de ville ha, var ikke beviser på at Jesus var uskyldig, men at han ble domt til døden. AoO5 285.7