Alfa og Omega 5

Synd og lidelse

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans for-eldre, siden han ble født blind?» Je-sus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» Så spyttet han på jorden og laget en deig og smurte den på man-nens øyne. Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloa-dammen.” Siloa be-tyr utsendt. Mannen gikk dit og vas-ket seg, og han kom tilbake seende. AoO5 33.4

Blant jødene var det en alminnelig oppfatning at synd blir straffet i dette livet. Enhver lidelse ble betraktet som straff for en eller annen forseel-se enten av personen selv eller av foreldrene. Det er sant at all lidelse skyldes overtredelse av Guds lov, men denne sannhet var blitt forvansket. Satan, som er opphavet til synden og alle dens følger, hadde fått menneskene til å betrakte sykdom og død som noe Gud sendte som en vilkårlig straff på grunn av synd. Den som var blitt rammet av en eller annen lidelse eller ulykke, måtte i tillegg bære den byrde å bli sett på som en stor synder. AoO5 33.5

Slik var veien beredt for jødene til å forkaste Jesus. Han som tok på seg «våre sykdommer” og bar «våre smerter”, ble av jødene betraktet som «slått av Gud og plaget”. Og de ville ikke se på ham. ¹⁵ AoO5 33.6

Gud hadde gitt en undervisning i den hensikt å forhindre dette. Jobs historie hadde vist at det er Satan som påfører lidelse, men Guds hensikt er at også dette skal tjene til det gode. Men Israel forstod ikke undervisningen. Den samme feil som Gud hadde irettesatt Jobs venner for, ble nå gjentatt av jødene da de forkastet Kristus. AoO5 33.7

Disiplene delte jødenes tro på for-holdet mellom synd og lidelse. Mens Jesus rettet på deres feiloppfatning, forklarte lian ikke årsaken til mannens lidelse. Men han fortalte dem hva utfallet ville bli — at Guds gjerninger ville bli åpenbart. «Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys,» sa han. AoO5 33.8

Etter å ha salvet øynene til den blin-de mannen, sendte han ham til Siloadammen for å vaske seg. Og mannen kunne se. Slik besvarte Jesus disiplcnes spørsmål på en praktisk måte, slik han pleide gjøre med spørsmål som ble stilt av nysgjerrighet. Det var ikke disiplenes sak å drøfte spørsmålet om hvem som hadde syndet eller ikke syndet. Det var nok for dem å forstå Guds kraft og miskunnhet når han gav den blinde syn. Selvsagt fantes det ikke noen helbredende kraft i deigen av leire eller i dammen som den blinde mannen ble sendt til for å vaske seg. Kraften var i Kristus. AoO5 34.1

Fariseerne kunne ikke annet enn bli forundret over helbredelsen. Likevel ble de mer fylt med hat enn noen gang før. For miraklet var blitt utført på sabbatsdagen. AoO5 34.2