Alfa og Omega 5

Offer for tvil

Judas var høyt aktet av disiplene og hadde stor innflytelse over dem. Selv hadde han høye tanker om sine egne kvalifikasjoner, og han anså sine fren-der for å være langt underlegne i døm-mekraft og dyktighet. Han mente at de ikke var klar over sine anledninger og utnyttet ikke den fordel som situasjo-nen bød på. Menigheten ville aldri ha fremgang med slike kortsynte menn som ledere. Peter var impulsiv og handlet ofte uten å tenke seg om. Johannes tok godt vare på Jesu under-visning. Men Judas betraktet ham som en dårlig pengeforvalter. Matteus had-de lært å være nøyaktig i alt, og han var svært nøye når det gjaldt ærlighet. Han grunnet stadig over det Jesus sa, og var så opptatt av dette at Judas mente han ikke kunne betros krevende og vidtrekkende saker. AoO5 267.2

Slik vurderte Judas alle disiplene og smigret seg selv med at menigheten ofte ville komme i forlegenhet og vanskeligheter hvis det ikke var for hans dyktighet som administrator. Han anså seg selv som den eneste kompetente som ingen kunne måle seg med. Etter sin egen vurdering var han en ære for saken, og han gav seg alltid ut for å være det. AoO5 267.3

Judas var blind for svakhetene i sin egen karakter, men Kristus sørget for å plassere ham slik at han ville få an-ledning til å innse og rette på dette. Fordi han tok seg av pengesakene, var det hans oppgave å sørge for det disippelflokken behøvde, og å lindre de fattiges nød. Da Jesus under påskemåltidet sa til ham: «Gjør det snart, det du vil gjøre,» ¹ tenkte disiplene at han hadde bedt ham om å kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige. AoO5 267.4

Ved å tjene andre kunne Judas ha utviklet et uselvisk sinnelag. Men selv om han daglig lyttet til Kristi undervisning og var vitne til hans uselviske liv, fortsatte han med å gi etter for griskhet. De små pengebeløp han disponerte, varen stadig fristelse for ham. Ofte når han gjorde Jesus en liten tjeneste eller brukte tid til religiøse formål, tok han seg betalt av denne beskjedne pengebeholdning. For ham var disse påskudd en unnskyldning for hans handlemåte. Men i Guds øyne var han en tyv. AoO5 267.5

Judas mislikte Jesu uttalelse om at hans rike ikke var av denne verden. Han hadde bestemt seg for en frem-gangsmåte som han ventet at Jesus skulle folge. Blant annet hadde han lagt planer for at døperen Johannes skulle bli satt fri fra fengslet. Men hva skjedde? Johannes ble halshogd. Og Jesus! I stedet for å hevde sin kongeli-ge rett og hevne Johannes’ død, trakk han seg tilbake til et ensomt sted sam-men med disiplene. AoO5 268.1

Judas ønsket en mer aggressiv kamp. Han tenkte at hvis Jesus ikke hindret disiplene i å gjennomføre sine egne planer, ville deres arbeid ha stør-re fremgang. Han la merke til hvordan fiendskapet fra de jødiske lederne økte, og at deres utfordring ikke ble imøtekommet da de forlangte at Kristus skulle la dem få se et tegn fra himmelen. Hans sinn var åpent for vantro, og fienden sådde tvilsog opprørstanker hos ham. Hvorfor oppholdt Jesus seg så mye med det som var nedslående? Hvorfor spådde han prøver og forfølgelse for seg selv og disiplene? Det var utsikten til å få en høy posisj on i det nye riket som hadde fått Judas til å gå inn for Kristi sak. Skulle han nå bli skuffet i sine forhåpninger? Han hadde ikke avgjort med seg selv at Jesus ikke var Guds Sønn, men han stilte seg spørrende og prøvde å finne en eller annen for-klaring på hans undergjerninger. AoO5 268.2

Til tross for det Jesus selv lærte, fremholdt Judas til stadighet den opp-fatning at Kristus skulle regjere som konge i Jerusalem. Da de fem tusen ble mettet, forsøkte han å få dette gjennomført. Ved denne anledning hjalp Judas til med å dele ut maten til den sultne folkemengden, og han hadde anledning til å se hvilke goder det stod i hans makt å gi andre del i. Han følte den tilfredsstillelse som alltid kommer i tjenesten for Gud. Han hjalp til og med å bringe de syke og lidende til Kristus, og han så den lindring, den fryd og glede som Jesu legende kraft gav menneskene. Judas kunne ha forstått Kristi fremgangsmåte, men han var forblindet av sine egne egoistiske ønsker. Han var den første til å dra fordel av den begeistring som miraklet med brødene vakte. Det var han som lanserte planen om å ta Jesus med makt og gj øre ham til konge. Han hadde store forhåpninger, og hans skuffelse var bitter. AoO5 268.3