Alfa og Omega 5

Hva Den Hellige Ånd gjør

Til alle tider og på alle steder, i alle sorger og under alle lidelser, når utsiktene synes mørke og fremtiden problemfylt, og når vi føler oss hjelpeløse og ensomme, vil talsmannen bli sendt som svar på troens bønn. 1'orholdene kan skille oss fra enhver jordisk venn, men ingen forhold og ingen avstand kan skille oss fra den himmelske talsmann. Hvor vi enn er, og hvor vi enn går, er han alltid ved vår side for å støtte, hjelpe og oppmuntre oss. AoO5 221.2

Disiplene kunne fremdeles ikke forstå den åndelige betydning av Jesu ord, og igjen forklarte han hva han mente. Han sa at han ville åpenbare seg for dem ved Ånden. «Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt.» Aldri mer vil dere si: Vi kan ikke fatte dette. Nå vil dere ikke lenger se som i et speil, i en gåte. Dere skal «sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte»⁴ AoO5 221.3

Disiplene skulle vitne om Kristi liv og gjerning. Gjennom deres ord skulle han tale til alle folk på jorden. Men hans ydmykelse og død skulle påføre dem stor prøve og skuffelse. For at deres tale etter denne erfaring skulle være nøyaktig, lovte Jesus at talsmannen skulle «minne dere om alt det jeg har sagt dere”. AoO5 221.4

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører og kunngjøre det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” AoO5 221.5

Jesus hadde gitt disiplene innblikk i et sannhetsfelt av umåtelig størrelse. Men det var ytterst vanskelig for dem å holde hans undervisning atskilt fra de skriftlærdes og fariseernes vedtekter og regelverk. De var blitt opplært til A godta rabbinernes lære som Guds rost, og fremdeles hadde de en viss makt over deres sinn og satte preg på deres oppfatninger. Jordiske forestil-linger og timelige ting hadde fortsatt stor plass i deres tenkning. De forstod ikke Kristi rikes Åndelige natur, selv om han så ofte hadde forklart det for dem. Deres sinn var blitt forvirret. De oppfattet ikke den store verdi som fantes i de Skriftens ord som Jesus fremholdt. AoO5 221.6

Mye av hans undervisning syntes nesten A være spilt på dem. Han så at de ikke fikk tak i den riktige betyd-ning av hans ord. Av medlidenhet lovte han at Den Hellige Ånd skulle minne dem om det han hadde sagt. Han hadde også unnlatt a si mange ting som disiplene ikke kunne fatte. Anden skulle gi dem innsyn også i det te. Anden skulle skjerpe deres for-stand slik at de kunne verdsette him-melske ting. «Men når han kommer, sannhetens And, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» AoO5 223.1

Talsmannen kalles «sannhetens And”. Hans gjerning er å forklare og forfekte sannheten. Han tar først bolig i hjertet som sannhetens Ånd. Slik blir han trøsteren. Det er trøst og fred i sannheten, men det finnes ingen vir-kelig fred og trøst i det som ikke er sant. Det er gjennom falske teorier og tradisjoner at Satan får makt over sinnet. Ved å vise menneskene til falske normer, misdanner han karakteren. Gjennom Skriften taler Den Hellige Ånd og innprenter sannheten på sinnet. Slik avslører han villfarelse og fordriver den fra sinnet. Det er ved sannhetens Ånd som virker gjennom Guds ord, at Kristus vinner sitt ut-valgte folk for seg selv. AoO5 223.2

Ved A klargjøre Den Hellige Ånds tjenestegjerning, for disiplene, prøvde Jesus A inspirere dem med den glede og det håp som inspirerte ham selv. Han frydet seg over den rikelige hjelp han hadde skaffet til veie for sin me-nighet. Den Hellige Ånd var den største av alle gaver han kunne be sin Far om, for A styrke og glede sitt folk. AoO5 223.3

Ånden skulle gis som en gjenfødende kraft, og uten den ville Kristi offer ha vært forgjeves. Det ondes makt hadde tiltatt i Århundrer, og menneskenes underkastelse under dette sataniske fangenskap var for-bausende. Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den mek-tige hjelp fra den tredje person i Gud-dommen som ikke ville komme i be-grenset styrke, men i en fylde av gud-dommelig kraft. Ånden setter ut i kraft det som verdens gjenløser har utrettet. Det er ved Ånden at hjertet blir renset. Ved Ånden får den troende del i guddommelig natur. Kristus har gitt sin Ånd som en guddommelig kraft til A overvinne alle nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til det onde, og til A prege sin menighet med sin egen karakter. AoO5 223.4

Jesus sa om Ånden: «Han skal for-herlige meg.» Frelseren kom for A herliggjøre Faderen ved A åpenbare hans kjærlighet. Slik skulle Ånden herliggjøre Kristus ved A åpenbare hans nåde for verden. Guds eget bilde skal gjenskapes i mennesker. Guds ære og Kristi ære er knyttet til fullkommengjøringen av hans folks ka-rakter. AoO5 223.5

«Og når han (sannhetens Ånd) kommer, skal han gå i rette med ver-den og vise den hva som er synd, rett og dom.» Det vil være forgjeves å for-kynne Ordet uten Den Hellige Ånds stadige nærvær og hjelp. Dette er den eneste virkningsfulle lærer når det gjelder guddommelig sannhet. Bare når Ånden formidler sannheten til hjertet, vil den vekke samvittigheten og forvandle livet. AoO5 224.1

Man kan kanskje være i stand til å fremholde Guds ord etter bokstaven og være vel kjent med alle dets pålegg og løfter, men hvis ikke Den Hellige Ånd sorger for at sannheten når hjer-tet, vil ingen falle på klippen og bli knust. Ingen form for utdanning, in-gen fortrinn, hvor store de enn måtte være, kan gjøre noen til en lysspreder uten at Guds Ånd virker med. AoO5 224.2

Arbeidet med å så sannhetens sæd vil ikke ha fremgang uten at såkornet vekkes til live av dugg fra himmelen. Før en eneste av bøkene i Det nye tes-tamente var skrevet, før en eneste evangelisk preken var blitt holdt etter Kristi himmelfart, kom Den Hellige Ånd over de bedende apostler. Da ut-talte deres fiender: Dere har «spredt læren deres over hele Jerusalem».⁵ AoO5 224.3

Kristus har lovt sin menighet Den Hellige Ånds gave. Dette løftet gjelder oss like mye som det gjaldt de første disiplene. Men i likhet med ethvert annet løfte er det gitt på betingelser. Mange gir seg ut for å tro Herrens løfte. De taler om Kristus og om Den Hellige Ånd, men det er til ingen nytte for dem. De overgi r seg ikke fullt ut til å bli veiledet og behersket av de guddommelige krefter. AoO5 224.4

Vi kan ikke bruke Den Hellige Ånd. Det er Ånden som må bruke oss. Gjennom Ånden virker Gud i sitt folk «både å ville og å gjøre etter hans gode vilje».⁶ Men mange vil ikke bøye seg for dette. De vil bestemme over seg selv. Dette er grunnen til at de ikke får den himmelske gaven. Ånden gis bare til dem som ydmykt venter på Gud og er våkne for hans ledelse og nåde. Gud venter at de skal be om og ta imot hans kraft. Denne velsignelsen er blitt lovt. Når vi i tro gjor krav på den, bringer den alle andre velsignelser med seg. Den blir tildelt i samsvar med Kristi nådes rikdom. Han er rede til å utruste hvert menneske i samsvar med dets evne til å ta imot. AoO5 224.5

I sin tale til disiplene gjorde Jesus ingen sørgmodig hentydning til sine egne lidelser og sin død. Hans siste gave til dem var et fredens testamente. «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» AoO5 224.6

Før de forlot salen i Jerusalem, le-det Frelseren sine disipler i en lov-sang. Stemmen lød ikke som en sorg-modig klagesang. Del var påskesalmens frydefulle melodi som hørtes: «Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer! For hans miskunn mot oss er stor. Herrens trofasthet varer evig.» ⁷ AoO5 224.7