Alfa og Omega 5

Grenseløse muligheter

Kristus fortsatte med å si: «Sanne-lig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør.” Han ønsket inderlig at disiplene måtte forstå hvorfor hans guddommelighet var forent med men-neskelighet. Han kom til verden for å åpenbare Guds herlighet, så mennes-kene kunne bli løftet opp ved dens gjenopprettende kraft. Gud hadde åpenbart seg i ham, så han kunne åpenbare seg i dem. Jesus viste ingen evner og utøvde ingen kraft som men-nesker ikke kan ha gjennom tro på ham. Hans fullkommenhet som menneske kan alle hans etterfølgere eie hvis de vil være underkastet Gud slik som han var. AoO5 218.2

«Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.» Med dette mente han ikke at disiplenes gjerning ville være mer opphøyet enn hans, men den ville nå videre ut. Han hentydet ikke bare til mirakler, men til alt som ville finne sted under Den Hellige Ånds virksomhet. AoO5 218.3

Etter Jesu himmelfart ble disiplene klar over at hans løfte ble oppfylt. Det som skjedde i forbindelse med Kristi korsfestelse, oppstandelse og himmelfart, var levende realiteter for dem. De så at profetiene var blitt bok-stavelig oppfylt. De gransket Skriften og tok imot dens undervisning med en tro og forvissning som var ukjent tid-ligere. De visste at den guddommelige læreren var alt det han hadde gjort krav på å være. Når de fortalte om sine erfaringer og opphøyde Guds kjær-lighet, ble menneskene bløtgjort og beseiret, og mange trodde på Jesus. AoO5 218.4

Frelserens løfte til disiplene er et løfte til hans menighet helt til tidens slutt. Det var ikke Guds hensikt at hans underfulle plan for å frelse men-neskene bare skulle ha ubetydelige re-sultater. De som vil ta fatt på arbeidet, må ikke stole på det de selv kan utføre, men på hva Gud kan gjøre for og gjennom dem, og de vil uten tvil få se at hans løfte blir oppfylt. «Han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.” AoO5 218.5

Enda hadde disiplene ikke kjenn-skap til Frelserens ubegrensede hjel-pemidler og makt. Han sa til dem: «Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn.” Han forklarte at hemme-ligheten til fremgang ville være å be om styrke og nåde i hans navn. Han ville være til stede hos Faderen og gå i forbønn for dem. Den bonnen som blir bedt i ydmykhet, legger han frem som sitt eget ønske på vegne av ham eller henne. Hver oppriktig bønn blir hørt i himmelen. Den er kanskje ikke uttrykt på en flytende måte, men hvis hjertet er med i den, vil den stige opp til helligdommen hvor Jesus gjør tje-neste. Han vil bringe den frem for Faderen uten et eneste klosset, stam-mende ord, men skjønn og velluktende av hans egen fullkommenhets røkelse. AoO5 219.1