Alfa og Omega 1

En aktet høvding

Abraham ble aktet og æret av folkestammene omkring som en mektig fyrste og en klok høvding. Han isolerte seg ikke fra sine naboer. Hans liv og karakter dannet en skarp kontrast til avgudsdyrkernes, og han øvde en sterk påvirkning til fordel for den sanne tro. Hans lojalitet mot Gud var usvikelig, men ved sin vennlighet og velvilje vant han folks tillit og vennskap, og de respekterte ham for hans indre storhet. AoO1 115.5

Abraham betraktet ikke religionen som et kostelig klenodium som han måtte holde nøye vakt over, og som bare skulle være til velsignelse for ham selv. Sann gudstro kan ikke isoleres, for en slik innstilling er i strid med grunnprinsippene i evangeliet. Når Kristus bor i hjertet, er det umulig å skjule lyset som stråler ut fra hans nærvær, og dette lyset kan ikke fordunkles. Det vil tvert imot bli klarere og klarere etter hvert som selviskhetens og syndens tåke som omhyller sjelen, dag for dag må vike for de klare stråler fra «rettferds sol”. AoO1 115.6

Guds folk er hans representanter på jorden, og det er hans hensikt at de skal være lys i verdens moralske mørke. Spredt over hele landet, i bygd og by, er de Guds vitner, de kanaler han virker gjennom for å meddele kunnskap om sin vilje og sin nådes undere til en vantro verden. Det er hans plan at alle som har del i frelsen, skal være utsendinger for ham. AoO1 116.1

Den kristnes gudsfrykt er den må-lestokk verdslige mennesker bedømmer evangeliet etter. Prøver som bæres med tålmod; velsignelser som mottas med takk; ydmykhet, vennlighet, barmhjertighet og kjærlighet som er blitt en vane, er de lys fra karakteren som skinner i verden og åpenbarer motsetningen til det mørke som kommer fra det egenkjærlige, naturlige hjerte. AoO1 116.2

Abraham var ikke bare sterk i troen, storsinnet og gavmild, ydmyk og urokkelig lydig i sitt enkle liv som pi-legrim på jorden. Han var også en klok diplomat og en tapper kriger. Selv om han var kjent som en som forkynte en ny religion, viste de tre kongene som hersket over det amorittiske slettelandet der Abraham bodde, sitt vennskap ved å innby ham til å alliere seg med dem for å oppnå større sikkerhet. Landet var fullt av vold og undertrykkelse, og det bød seg snart en anledning til å utnytte denne alliansen. AoO1 116.3

Kedor-Laomer, kongen i Elam, hadde invadert Kanaan fjorten år tidligere og gjort landet skattepliktig. Da flere av fyrstene gjorde opprør, rykket den elamittiske kongen sammen med fire forbundsfeller på ny inn i landet for å undertvinge opprørerne. Fem konger i Kanaan samlet sine styrker og møtte angriperne i Siddimdalen, men de ble slått. En stor del av hæren ble tilintetgjort, og de som unnslapp, flyktet til fjells for å redde livet. Seierherrene plyndret byene på sletten og drog bort med et rikt bytte og mange fanger, deriblant Lot og familien hans. AoO1 116.4