Alfa og Omega 1

Som i Noahs dager

«Ved vann gikk den første verden under da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt.»4 En ny storm er i anmarsj. Snart vil jorden igjen bli hjemsøkt av Herrens ødeleggende vrede, idet synd og syndere vil bli tilintetgjort. AoO1 78.1

De samme synder som nedkalte himmelens hevn over verden før syndfloden, eksisterer også i dag. Gudsfrykten er blitt bannlyst fra menneskenes sinn, og hans lov be-handles med likegyldighet og forakt. Den fremtredende verdslighet som kjennetegnet datidens slektledd, minner om vår egen tid. Kristus sa: «For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.»5 AoO1 78.2

Gud dømte ikke menneskene før syndfloden fordi de åt og drakk. Han hadde selv gitt dem jordens frukter i rikelig mengde til å dekke deres fysiske behov. Deres synd bestod i at de tok imot gavene uten å vise takknemlighet mot giveren, og at de nedverdiget seg ved å gi etter for appetittens luner. De hadde lov til å gifte seg. Ekteskapet var etter Guds plan og var en av de første forordninger han innstiftet. Han gav særskilte forskrifter for denne ordningen og tilførte den hellighet og skjønnhet. Men disse forskriftene ble glemt, og ekteskapet ble nedverdiget til å tjene lidenskapen. AoO1 79.1

Lignende forhold hersker i dag. Det som i seg selv er lovlig, blir overdrevet. Appetitten blir tilfredsstilt uten hemninger. Folk som bekjenner seg til å følge Kristus, spiser og drikker sammen med drankere. Umåtehold sløver moralen og det åndelige liv og bereder veien for tilfredsstillelse av de lavere lidenskaper. AoO1 79.2

Mange mennesker føler ingen moralsk forpliktelse til å holde sin sanselyst i tømme, og de blir slaver av sitt begjær. De lever bare for denne verden og dette liv. Ødselhet gjennomsyrer alle lag av samfunnet. Rettskaffenhet viker plassen for luksus og forfengelighet. Noen har det så travelt med å bli rike at de gjør vold mot rettferdigheten og undertrykker de fattige. Slaver og menneskesjeler blir fremdeles kjøpt og solgt. Svindel, bestikkelse og tyveri brer seg blant høy og lav. Avisene er fulle av meldinger om drap — forbrytelser så kaldblodige og me-ningsløse at det synes som om hvert menneskelig instinkt er utslettet. Og disse grusomheter er blitt så daglig-dagse at de knapt blir kommentert eller vekker noen oppmerksomhet. AoO1 79.3

Lovløshetens ånd gjennomtrenger alle nasjoner, og de utslag som nå og da vekker frykt, er bare symptomer på den lidenskap og lovløshet som vil fylle jorden med sorg og ødeleggelse når den for alvor slippes løs. Det bilde som Bibelen tegner av forholdene i verden før storflommen, viser bare altfor tydelig den tilstand som dagens samfunn er på vei mot. Selv i dette år-hundre, og i de såkalte kristne land, blir det daglig begått forbrytelser like så svarte og uhyggelige som de som førte til at den gamle verdens syndere ble utslettet. AoO1 80.1

Før storflommen sendte Gud Noah for å advare verden og lede folk til an-ger og omvendelse så de kunne unngå den truende katastrofen. Mens tiden for Kristi annet komme nærmer seg, sender Herren sine tjenere med et varselsbudskap til verden om å berede seg for denne store begivenheten. Mange har levd i overtredelse av Guds lov, og i sin nåde kaller han dem nå til å etterleve dens hellige bud. AoO1 80.2

Alle som vil avstå fra synd ved anger overfor Gud og ved tro på Kristus, får tilgivelse. Men mange synes det er et altfor stort offer å avstå fra synden. Fordi deres liv ikke er i harmoni med de rene prinsipper for Guds moralske lederskap, forkaster de hans advarsler og fornekter gyldigheten av hans lov. AoO1 80.3

Av hele den veldige folkemengden på jorden før syndfloden var det bare åtte personer som i lydighet trodde Guds ord gjennom Noah. I hundre og tjue år advarte rettferdighetens forkynner verden om den kommende ødeleggelse. Men hans budskap ble forkastet og foraktet. Slik vil det også bli nå. Før lovgiveren kommer for å straffe de ulydige, vil overtrederne bli oppfordret til å vende om og vise troskap. Men for de fleste vil advarslene være forgjeves. Apostelen Peter sier: «Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.»»6 AoO1 80.4

Er det ikke nøyaktig det samme som sies i dag, ikke bare av slike som er åpenlyst ugudelige, men av mange som benytter prekestolene? Det er ingen grunn til frykt! roper de. Før Kristus kommer, vil hele verden vende om, og rettferdighet skal herske i tusen år. Fred! Fred! Alt vedblir som det har vært fra begynnelsen. Bry dere ikke om hva disse ulykkesprofetene forkynner. — Men denne læren om «tusenårsriket» harmonerer ikke med det som Kristus og apostlene forkynte. AoO1 80.5

Jesus stiller dette betydningsfulle spørsmålet: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?” Han sier at tilstanden på jorden vil være som i Noahs dager. Paulus forbereder oss på at ondskapen vil øke etter hvert som endens tid nærmer seg: «Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter.” Videre sier han at «i de siste dager skal det komme vanskelige tider”.7 Og så regner han opp et skremmende synderegister hos dem som bare i det ytre har gudsfrykt. AoO1 81.1

Da prøvetiden var i ferd med å av-sluttes for menneskene før syndfloden, hengav de seg til fester og fornøyelser. De som hadde innflytelse og makt, var oppsatt på å holde folket i ånde med lystighet og løsslupne fornøyelser, for at ikke noen skulle bli påvirket av den alvorlige advarselen. Ser vi ikke det samme gjentatt i dag? Mens Guds tjenere forkynner at alle tings ende er nær, er verden opptatt med underholdning og forlystelser. Den stadige jakten etter spenning resulterer i likegyldighet overfor Gud, og hindrer folk i å bli påvirket av det eneste som kan frelse dem fra ødeleggelsen. AoO1 81.2

I Noahs dager erklærte tidens tenkere at det var umulig at verden kunne bli ødelagt av vann. Slik er det også i dag noen som prøver å påvise at verden ikke kan bli ødelagt av ild, for det ville være uforenlig med naturlovene. Men naturens Gud som innstiftet na-turens lover og kontrollerer dem, kan bruke sitt skaperverk i samsvar med sin egen plan. AoO1 81.3

Da verdens vismenn følte at de hadde funnet tilfredsstillende beviser for at verden umulig kunne bli ødelagt av vann, og da folkets frykt hadde lagt seg og alle var enige om at Noahs profeti var et bedrag og han selv en fanatiker, da var Guds time kommet. Den dagen «brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg». Spotterne ble fullstendig overrumplet av flommen. På tross av sin oppskrytte filosofi oppdaget de for sent at deres visdom var dårskap, at lovgiveren er større enn naturlovene, og at Den Allmektige ikke mangler midler til å gjennomføre sin vilje. «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” «Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses.»8 AoO1 82.1

Når filosofiske resonnementer har fjernet frykten for Guds straffedommer, når religiøse lærere forespeiler lange tidsaldrer med fred og velstand, når verden er opptatt med forretninger og forlystelser, med å plante og bygge og more seg, og når menneskene forkaster Guds advarsler og håner hans budbærere, da kommer plutselig undergangen over dem, og de skal ikke slippe unna.9 AoO1 82.2