Alfa og Omega 1

Helligdommen i himmelen

Som allerede nevnt, bygde Moses den jordiske helligdom etter den modellen han fikk se mens han var på fjellet. Den var «et bilde på den nåværende tid”. Det hellige og Det aller helligste var «bilder av de himmelske ting». Men Kristus, vår store øversteprest, er den som nå gjør «prestetjeneste i helligdommen i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren”.11 AoO1 331.1

Da apostelen Johannes i et syn fikk se Guds tempel i himmelen, så han «sju fakler» foran tronen. Videre så han at en engel med et røkelseskar av gull kom og stilte seg ved alteret. «Det ble gitt ham en stor mengde røkelse, som han skulle legge til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.” Her fikk profeten se den første avdeling av helligdommen i himmelen, og han så de «sju fakler» og «gullalteret» som tilsvarte gullysestaken og røkofferalteret i helligdommen på jorden. «Da ble Guds tempel i himmelen åpnet,» og han fikk et glimt bakenfor forhenget inn i Det aller helligste. Her så han paktkisten som var symbolisert ved den kisten Moses laget og som inneholdt Guds lov.12 AoO1 331.2

Moses bygde den jordiske helligdom helt etter den modellen han hadde sett. Paulus slår fast at teltet og alle de kar som ble brukt under gudstjenesten, var laget etter det forbilde Moses fikk se.13 Johannes sier at han så helligdommen i himmelen. Den helligdommen hvor Kristus gjør tjeneste for oss, er det store forbilde som den helligdommen Moses bygde, var en kopi av. AoO1 332.1

Templet i himmelen, der kongenes konge bor, og der «tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham”, er det tempel som ble fylt med herligheten fra den evige trone, og hvor serafene, de skinnende voktere, dekker ansiktet i tilbedelse. Ingen jordisk bygning kunne illustrere dets storhet og glans. Likevel skulle den jordiske helligdom og tjenesten der formidle viktige sannheter om den himmelske helligdom og det store verk som der skulle utføres for menneskets frelse. AoO1 332.2

Etter sin himmelfart skulle Frelseren begynne sitt verk som vår øversteprest. Apostelen sier: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.»14 På samme måte som Kristi tjeneste foregår i to faser, hver til sin tid og på sitt sted i den himmelske helligdom, foregikk også den forbilledlige tjenesten i to faser, den daglige og den årlige tjenesten. Til hver av disse var en spesiell del av møteteltet vigslet. AoO1 332.3

Likesom Kristus etter sin himmelfart stod frem for Gud med sitt blod som en løsepenge for dem som angret og viste tro, bar presten i den daglige tjenesten offerdyrets blod frem i Det hellige på synderens vegne. Kristi blod skulle fri den angrende synder fra lovens fordømmelse, men det fjernet ikke synden. Den ville eksistere i helligdommen inntil den endelige forsoning. Slik var det også i den forbilledlige tjenesten. Blodet av syndofferet fjernet synden fra den som ang-ret, men synden ble værende i hellig-dommen inntil den store soningsdagen. AoO1 332.4

På den endelige oppgjørsdagen skal de døde bli «dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger”.15 I kraft av Kristi soningsblod vil alle som virkelig angrer, få sin synd slettet fra bøkene i himmelen. Slik vil all synd bli fjernet fra helligdommen. Dette store soningsverket, synden som ble utslettet, fant sted på den store soningsdagen da den jordiske helligdom ble renset. I kraft av syndofferets blod ble syndene som hadde gjort helligdommen uren, da fjernet. AoO1 332.5

På samme måte som de virkelig bot-ferdige vil få syndene fjernet fra him-melens boker så de aldri mer vil bli husket, ble syndene fort ut i ørkenen på den forbilledlige soningsdagen og fjernet fra menigheten for all fremtid. AoO1 333.1

Ettersom Satan er syndens opp-havsmann og den direkte årsak til at Guds Sønn måtte lide og dø, krever rettferdigheten at han skal lide den endelige straff. Kristi gjerning for å gjenløse menneskene og rense universet for synd, vil bli avsluttet i det øyeblikk synden fjernes fra den himmelske helligdom, og Satan må bære den endelige straffen. Den årlige tjenesten ble avsluttet ved at helligdommen ble renset og syndene bekjent over syndebukkens hode. AoO1 333.2

l helligdomstjenesten i møteteltet, og i tempeltjenesten som senere fulgte, fikk folket daglig undervisning om de store sannheter som er knyttet til Kristi død og midlergjerning. Én gang om året ble deres tanker rettet mot de avsluttende begivenheter i den store strid mellom Kristus og Satan, når universet til sist skal bli renset for synd og syndere. AoO1 333.3