Alfa og Omega 1

28—Dansen rundt gullkalven

Mens Moses var borte, ventet Israel i uvisshet. Folket visste at han hadde gått opp i fjellet sammen med Josva, at han hadde forsvunnet inn i den tette, mørke skyen som var synlig over fjelltoppen, og som fra tid til annen ble opplyst av Guds nærvær. Nå ventet de ivrig på at han skulle komme tilbake. AoO1 294.1

I Egypt hadde de vært vant med at gudene ble fremstilt ved synlige sym-boler, og derfor var det vanskelig for dem å tro på et usynlig vesen. De var blitt avhengige av Moses når det gjaldt å finne støtte for sin tro, men nå var han tatt fra dem. Det gikk dager og uker, men Moses kom ikke tilbake. Riktignok var skyen fremdeles synlig, men mange i leiren mente likevel at lederen hadde sviktet dem eller at han var blitt fortært i flammehavet. AoO1 294.2

De burde ha benyttet ventetiden til å meditere over Guds lov som de hadde hørt, og til å innstille seg på å motta den videre åpenbaring han måtte gi dem, De hadde ikke mer tid enn de trengte til disse forberedelsene, og hvis de hadde søkt en klarere forståelse av Guds krav og ydmyket seg for ham, ville de ha vært vernet mot fristelse. Men de gjorde ikke det, og der for ble de snart likeglade, uoppmerksomme og enset ikke loven. AoO1 294.3

Dette var særlig tilfelle med den blandede folkehopen. De var utålmodige etter å fortsette mot løftets land, landet som fløt med melk og honning. Det var bare på betingelse av lydighet at de hadde fått løfte om det gode landet, men det hadde de glemt. Noen foreslo at de skulle dra tilbake til Egypt. Enten de nå bestemte seg for å fortsette mot Kanaan eller returnere til Egypt, ville det store flertall av folket ikke lenger vente på Moses. AoO1 294.4