Alfa og Omega 1

Jetro gir kloke råd

Ikke langt fra det stedet hvor israe-littene nå hadde slått leir, bodde Jetro, svigerfar til Moses. Han hadde hørt om hebreernes utfrielse, og nå drog han av sted for å besøke Moses og bringe hans kone og to sønner tilbake til ham. Da Moses fikk bud om at de nærmet seg, drog han med glede ut for å møte dem. Etter at de første hilsener var utvekslet, førte han dem inn i teltet sitt. Han hadde sendt familien hjem da han var på vei til Egypt for å lede Israel ut. Nå kunne han glede seg over å ha dem hos seg igjen. Han fortalte Jetro om Guds vidunderlige ledelse med Israel. Jetro gledet seg og takket Herren. Sammen med Moses og de eldste ofret han til Herren og holdt høytid til minne om Guds barmhjertighet. AoO1 280.1

Jetro hadde ikke oppholdt seg lenge i leiren før han ble klar over hvilke tunge byrder som hvilte på Moses. Det var en overmenneskelig oppgave å holde ro og orden i denne uvitende og udisiplinerte folkemengden. Moses var deres leder og dommer. Han tok seg ikke bare av den alminnelige forvaltning, men måtte også avgjøre tvistespørsmål. Han tok på seg dette for å få anledning til å undervise og veilede. Han lærte dem «Guds bud og lover”. AoO1 280.2

Men Jetro gjorde innvendinger mot dette: «Du tretter ut både deg selv og folket som er med deg. Dette er for stridt for deg; du kan ikke gjøre det alene.» Han rådet Moses til å velge ut dyktige menn som ledere for grupper på tusen, hundre, femti og ti. Det skulle være dyktige menn av hele folket, slike som fryktet Gud, som var pålitelige og hatet urettmessig vinning. De skulle dømme i alle mindre saker, mens de største og vanskeligste sakene fremdeles skulle forelegges Moses. «Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge deres saker fram for ham! Innprent dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal gå, og de gjerninger de skal gjøre!» AoO1 280.3

Moses fulgte dette rådet. Han ble ikke bare selv avlastet, men det ble også bedre orden blant folket. AoO1 280.4

Herren hadde vist Moses stor ære og utført mirakler gjennom ham. Men selv om han var valgt til å undervise andre, var han klar over at han også selv trengte å bli undervist. Han var glad for de rådene han fikk av den gudfryktige presten i Midjan, og han gjennomførte den gode planen. AoO1 280.5