Alfa og Omega 1

Mirakuløs redning

Men nettopp som egypterhæren nærmet seg, og regnet med å vinne en lett seier, hevet skystøtten seg majeste-tisk mot himmelen. Den beveget seg over israelittene og senket seg så ned mellom dem og egypterhæren. En mur av mørke skilte de forfulgte fra forfølgerne. Egypterne kunne ikke lenger se leiren til hebreerne og var derfor nødt til å stanse fremrykningen. Men etter som nattemørket tiltok, ble skystøtten forvandlet til et skinnende lys for hebreerne, så det ble fullt dagslys i leiren. AoO1 263.1

Israelittene fikk nå nytt mot, og Moses ropte til Herren. Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen.” I Salmenes bok blir ferden gjennom Rødehavet beskrevet slik: «Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldig vann; men ingen kjente dine fotspor. Du førte ditt folk som en hjord ved Mose og Arons hånd.»4 AoO1 263.2

Da Moses rakte ut staven, delte vannet seg, og Israel gikk midt igjen-nom på tørr bunn, mens vannet stod som en mur på begge sider. Lyset fra ildstøtten skinte over de skummende bølgetoppene og opplyste veien som skar seg som en mektig fure gjennom havet og forsvant i mørket på den andre bredden. AoO1 263.3

Egypterne satte etter med alle faraos hester, vogner og hestfolk og fulgte dem midt ut i sjøen. Men tidlig om morgenen så Herren ned på egypter-hæren fra ildog skystøtten og skapte forvirring blant dem. Den merkelige skyen ble forvandlet til en ildstøtte like foran. Tordenen drønnet og lynene glimtet. «Regnet strømmet fra skyene, tordenen drønnet fra skydekt himmel, og dine lyn for av sted som piler. Din torden rullet som vognhjul, lynene lyste opp jordens krets; jorden ristet og skalv.»5 AoO1 263.4

Egypterne ble grepet av angst og forvirring. Midt i elementenes ville opprør hørte de røsten fra vredens Gud, og de prøvde å snu og flykte til-bake til bredden de hadde forlatt. Men Moses rakte igjen ut staven, og de atskilte vannmassene fosset frådende ned over egypterhæren som ble oppslukt i det svarte dypet. AoO1 263.5