Alfa og Omega 1

3—Katastrofen som utløste himmelens beredskap

Da Satan ikke lenger hadde mulighet til å gjøre opprør i himmelen, fant han snart et nytt virkefelt, idet han la planer om å ødelegge menneskeslekten. I lykken og freden omkring det hellige paret i Eden så han et drømmebilde av den salighet han selv hadde tapt for alltid. Drevet av misunnelse besluttet han å lokke dem til å være ulydige, og på den måten påføre dem syndens skyld og straff. Han ville forvandle deres kjærlighet til mistillit og deres lovsanger til bebreidelser mot Skaperen. På den måten ville han føre det uskyldige menneskeparet ned i den samme elendighet som han selv var i. Men samtidig ville han da bringe vanære over Gud og skape sorg i himmelen. AoO1 31.1

Våre første foreldre fikk varsel om faren som truet. Himmelske budbærere fortalte om Satans fall og de onde planer han nå ville legge for å felle dem, og åpenbarte enda tydeligere for dem hva den guddommelige ledelse bestod i, den som ondskapens fyrste nå prøvde å felle. Det var ved ulydighet mot Guds rettferdige påbud at Satan og hans hærskarer hadde falt. Derfor var det så viktig at Adam og Eva respekterte den loven som var det eneste middel til å hevde orden og rettferd. AoO1 31.2

Guds lov er like hellig som Gud selv. Den er en åpenbaring av hans vilje, et direkte uttrykk for hans natur, hans guddommelige kjærlighet og visdom. Harmonien i skaperverket avhenger nettopp av at alle skapninger og alle ting, det levende og det livløse, er i fullkommen harmoni med Skaperens lov. AoO1 31.3

Gud har satt lover til å styre, ikke bare de levende skapninger, men alt som virker i naturen. Skaperverket er underlagt faste lover som ikke kan settes ut av kraft. Alt omkring oss styres av naturlover, men bare mennesket er ansvarlig overfor moralloven. Mennesket, kronen på skaperverket, har fått evnen til å fatte Guds krav, til å forstå hvor rettferdig og god hans lov er og hva den krever. Av mennesket kreves det ubetinget lydighet. AoO1 31.4

I likhet med englene ble også inn-byggerne i Eden satt på prøve. Deres lykketilstand kunne opprettholdes bare på betingelse av troskap mot Skaperens lov. De hadde valget mel-lom å lyde og leve, eller å være ulydige og dø. Gud hadde gitt dem rike velsignelser. Men dersom de ikke aktet på hans vilje, var det umulig for ham å spare demn for følgene, på samme måte som han heller ikke sparte englene da de syndet. Overtredelse ville gjøre hans gaver verdiløse og resultere i elendighet og ruin. AoO1 32.1

Englene bad dem være på vakt mot Satans utspekulerte planer, for han ville vise utrettelig iver etter å fange dem i fellen. Så lenge de var lydige mot Gud, kunne Satan ikke skade dem. Om det skulle trenges, ville hver eneste engel i himmelen bli sendt for å hjelpe dem. Hvis de bare stod imot hans første forførende antydninger, ville de være like trygge som de him-melske budbærere. Men gav de først etter for fristelse, ville deres natur bli så fordervet at de ikke ville ha noen kraft eller lyst til å stå Satan imot. AoO1 32.2

Kunnskapens tre ble en prøve på deres lydighet og kjærlighet overfor Gud. Herren hadde funnet det nød-vendig å legge på dem ett eneste for-bud når det gjaldt deres frie bruk av alt som var i hagen. Men om de ringe-aktet hans vilje i denne saken, ville de pådra seg skyld på grunn av overtre-delse. Satan skulle ikke for all fremtid forfølge dem med fristelser. Bare ved det forbudte treet kunne han ha ad-gang til dem. Hvis de forsøkte å ut-forske det, ville de straks utsette seg for hans list. De ble formant til å akte nøye på den advarsel Gud hadde sendt dem og å være tilfreds med den undervisning han hadde funnet det nødvendig å gi. AoO1 32.3