Alfa og Omega 1

22—Moses

For å skaffe mat under hungersnøden hadde folk i Egypt solgt buskapen og jordeiendommene sine til kongen, og til slutt var de blitt livegne. På en klok måte sørget Josef for at de fikk friheten tilbake. Han lot dem bli leilendinger under kongen, slik at de leide jord av ham og betalte en årsavgift på en femtedel av det deres arbeid kastet av seg. AoO1 223.1

Men Jakobs familie var ikke nødt til å gå inn på slike vilkår. På grunn av den tjenesten Josef hadde ytt nasjonen, fikk de ikke bare en del av landet som sitt hjem, men de ble også fritatt for skatt og fikk dessuten rikelige forsyninger så lenge hungersnøden varte. Kongen kunngjorde offentlig at det var Josefs Gud som hadde grepet inn og sikret overflod i Egypt, mens andre folk omkom av sult. Han innså at Josefs styre hadde skaffet landet store rikdommer, og hans takknemlighet førte til at Jakobs familie nøt kongelig gunst. AoO1 223.2

Etter som tiden gikk, døde den fremtredende mannen som Egypt skyldte så mye, og likeså hele den ge-nerasjonen som hadde høstet velsig-nelse av hans innsats. «Da kom det en ny konge over Egypt som ikke visste noe om Josef.» Ikke så å forstå at han ikke hadde kjennskap til det Josef hadde gjort for nasjonen. Han ville bare ikke vite av det, men så vidt mulig prøve å glemme det. Han sa til sitt folk: «Se, Israels-folket er større og sterkere enn vi. La oss fare klokt fram, så de ikke blir enda tallrikere! For kommer det krig, slår de seg kanskje sammen med fiendene våre, strider mot oss og drar fra landet!» AoO1 223.3

Israelittene var fruktbare og ble mange. De økte og ble meget tallrike. Det var fullt av dem i hele landet. Un-der Josefs omsorg, og takket være den daværende kongen, hadde de bredt seg raskt ut over hele landet. Men de bevarte sin egenart som et særskilt folk og tok ikke etter egypternes skikker eller religion. AoO1 223.4

På grunn av deres økende antall ble kongen og folket redde for at de i krigstilfelle skulle slå seg sammen med Egypts fiender. Men det ville være uklokt å forvise dem fra landet. Mange av dem var dyktige og innsiktsfulle arbeidsfolk, og de bidrog vesentlig til landets økonomi. Kongen trengte slike arbeidere til byggingen av de storslagne slott og templer. Derfor fikk de samme kår som de egyptere som hadde solgt seg selv og sin eiendom til kongen. Senere ble det satt arbeidsfogder over dem, og trelldommen var et faktum. AoO1 223.5