LYS FRA DET HØYE

Bare én forløser, 7. januar

«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» Rom 5, 8. LFDH 13.1

Så snart synden var en kjensgjerning, var der også en Frelser. Kristus visste at han måtte lide. Likevel ble han menneskets stedfortreder. Så snart som Adam falt i synd, fremstilte Guds Sønn seg som en garanti for menneskeslekten. ¹⁰ LFDH 13.2

Tenk på hva det kostet Kristus å forlate himmelen og stille seg i spissen for den menneskelige familie. Hvorfor gjorde han det? Fordi han var den eneste som kunne forløse den falne menneskeslekt. Det fantes ikke et eneste menneske i verden som var uten synd. LFDH 13.3

Guds Sønn steg ned fra sin himmelske trone, la sin kongelige embetsdrakt og fyrstelige krone til side, og kledde sin guddommelighet i menneskelig drakt. Han kom for å dø for oss. Han ble lagt i en grav slik som mennesker blir det, og han ble oppreist for å gi oss rettferdighet. Han kom for å gjøre seg kjent med alle de fristelser som trenger seg inn på oss. Han stod opp fra de døde og forkynte ved Josefs åpnede grav: «Jeg er oppstandelsen og livet.» En som var Guds likemann gikk gjennom dødserfaringen i vårt sted. Han smakte døden for hvert eneste menneske slik at hvem som helst, gjennom ham, kan få evig liv. LFDH 13.4

Den Kristus som for opp til himmelen, var ikledt en helliggjort og uplettet menneskelighet. Han tok dermed menneskeligheten med seg inn i de himmelske saler. Gjennom evige tidsaldre vil han bære den som Den ene som har forløst hvert eneste menneske i Guds stad, Den ene som har gått i forbønn for dem hos Faderen. «Jeg har tegnet deg i begge mine hender.” I hans hender er merkene av de sår som han fikk. Hvis vi blir såret og knust, hvis vi møter vanskeligheter som er tunge a bære, så la oss tenke på hva Kristus led for oss. LFDH 13.5

Vår Frelser har gjennomgått alt som det er vår lodd å gjen-nomgå, slik at ikke noe menneske skal kunne si: «Han kjenner ikke min lidelse og mine prøvelser.» Han er prøvd i alt i likhet med oss.... LFDH 13.6

Satan hadde erklært at menneskene ikke kunne leve uten å synde. Kristus stod fast der hvor Adam snublet og falt. Ved sitt syndfrie liv satte han menneskeheten på fri grunn, slik at hvert eneste menneske kan stå for Faderen, antatt i «Den elskede”. ¹¹ LFDH 13.7